Chur

Byens beliggenhet har gitt den en betydelig rolle som samferdselsknutepunkt med en betydelig turisttrafikk. Her ender den normalsporede jernbanen fra Zürich, og herfra går et nett med smalsporede forbindelser (Rhätische Bahn) videre øst- og sørover til de østre og søndre delene av Graubünden og til Italia (Tirano) over Berninapass, likeledes vestover langs Vorderrhein, under Furkapass og til Wallis (Zermatt). Byen har en tilsvarende betydning som veiknutepunkt.

Chur er ikke bare Sveits' eldste by, men den eldste byen med en kontinuerlig bymessig bebyggelse nord for hovedvannskillet i Alpene; byens eldste arkeologiske funn er 11 000 år gamle. Den tidlige bydannelsen må ses på bakgrunn av beliggenheten ved inngangen til fire viktige alpepass, likeledes det gunstige klimaet. Chur har den høyeste gjennomsnittlige årstemperatur blant de sveitsiske byene, et resultat av den beskyttede beliggenheten og hyppig forekomst av fønvind.

Byen har vært bispesete siden 400-tallet. Den har en vakker gamleby med en rekke hus fra middelalderen og en romansk-gotisk katedral (St. Maria Himmelfahrt), bygget i 1150–1272. Byen har bispeborg fra 500-tallet bygd på ruinene av et romersk fort og et rådhus fra 1464. Reformasjonen kom til byen i 1526.

Chur ble hovedstad i Graubünden i 1803, samtidig som kantonen ble opptatt i det sveitsiske edsforbundet. I Chur ligger kantonmuseum for Graubünden (Rätisches Museum).

• Sveits
• Graubünden

• Chur – turistopplysninger