dansk maler, var først i malerlære i Aabenraa og Flensburg, studerte fra 1803 ved akademiet i København under N. Abildgaard. Avgjørende ble et opphold i Paris 1810–13, de to siste år som elev av J. L. David, hvis strenge klassisisme kom til å bestemme hans figurstil. Denne formklare, plastisk gjennomarbeidede stil med dens fine linjespill kommer først til gjennombrudd i Spartanske drenge (1812, Hirschsprungs samling, København).
1813–16 var han i Roma og malte der noen av sine fineste landskaper i lyse, klare toner og med sterk betoning av arkitektoniske elementer. I denne tiden og frem til ca. 1820 skapte han også med utgangspunkt i Davids skole sine fornemste portretter. Vennen Bertel Thorvaldsen hyllet han i akademiets monumentale portrett fra 1814, og fra samme år er det portrett som uten tilstrekkelig grunn er antatt å forestille Thorvaldsens elskerinne Anna Magnani (1814), kanskje hans mest inntrengende menneskeskildring.
Sentrale verker i dansk portrettkunst er også Det nathansonske familiebilde (1818), og portrettene av Nathansons to døtre og frk. Marsmann (1820), alle i Statens Museum for kunst, København, videre de to skarpt karakteriserte portretter av eldre damer fra 1818, f.eks. Madam Schmidt (Hirschsprungs samling) og Madam Wolff (Nasjonalgalleriet, Oslo).
I 1820-årene begynner så den lange rekke av Eckersbergs marinemalerier, som viser hans inntrengende naturstudium (særlig var han opptatt av perspektivstudier) og fint avveide komposisjon. Også dyktig aktmaler. Fra 1818 professor ved Københavns akademi, direktør 1827–29, øvde en innflytelse på dansk malerkunst som kom til å strekke seg over et halvt århundre.