Da Urne avsluttet sitt arbeid i Rentekammeret, ble han forlent med Nykøbing len og Ålholm len, og han var samtidig generalkrigskommissær for Lolland og Falster så lenge Danmark-Norge var innblandet i trettiårskrigen. Da krigen var slutt for Danmark-Norges del i 1629, ble Urne tatt opp i det danske riksrådet, fikk Akershus i forlening og startet arbeidet som stattholder i Norge.
Urne var bare 35 år da han ble stattholder, og han hadde dermed en rask karriere. Det hadde sikkert sammenheng med at han hadde vist seg dyktig. Likevel var det neppe uten betydning at Urne-slekten hadde et spesielt godt forhold til Christian 4. når det gjaldt viktige posisjoner. Av Urnes sju brødre ble seks hovedlensmenn, tre riksråder og to riksembetsmenn. Dessuten fikk Urne-slekten i løpet av 1600-tallet et spesielt forhold til Norge. Faren og tre brødre hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med menn som fikk slike forleninger.
Som stattholder hadde Urne oppgaver knyttet til rettsvesenet, administrative kommisjoner, finansstell, militærstell og bergverksdrift. Arbeidet var preget av den sterkere betydningen stattholderen midlertidig fikk som et resultat av statens vekst på 1600-tallet. Dette gjelder spesielt på de forvaltningsområdene som var mest drivende for statsveksten, nemlig finansstell og militærstell, og i nær forbindelse med det bergverksdriften. Dette gjaldt for flere stattholdere på 1600-tallet. Men den sterkere posisjonen var midlertidig, nærmest som en foreløpig løsning i overgangen mellom et utilstrekkelig lensstyre og enevoldstidens embetsverk. Stattholderen var selv en del av lensstyret og fikk ikke kontroll med det fremvoksende embetsverket. Dermed ble stattholdernes betydning igjen redusert etter hvert som embetsverket kom på plass.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.