Christoffer 1

dansk konge 1252–59, yngste sønn av Valdemar 2 og Berengaria, var som ung en tid i fengsel i Schwerin, fikk siden Lolland som len; deltok under Erik Plogpenning i hertug Abels kamper mot ham. Etter Abels død ble han valgt til konge, men måtte kjempe med Valdemar Abelssøn, som ble støttet av de holstenske grever, og lå samtidig i strid med Norge og Sverige. I Kolding 1253 måtte han gi Valdemar Sønderjylland som len, men inndrog det etter hans død 1257. 1256 utbrøt bondeopprør, og med erkebispen Jakob Erlandssøn lå han i bitter feide. I 1259 lot han ham fengsle og hindret det påbudte interdikt. Da han deretter samlet tropper i Jylland mot Jarimar av Rügen og andre fiender, døde han plutselig i Ribe, etter sigende forgiftet av abbed Arnfast.