Christine Lavant

Christine Lavants oppvekst i en fattig bergarbeiderfamilie i Kärnten og hennes psykiske og fysiske sykdom satte dype spor i hennes lyrikk og prosa. Hun hadde ingen utdannelse utover folkeskole, i flere år livnærte hun seg av å strikke. Levant debuterte i 1948 under pseudonymet Christine Lavant (Lavant etter stedet hun kom fra: Lavanttal i Kärnten). Hennes første dikt er forsvunnet, men samme år kom fortellingen Das Kind (1948. Barnet). I 1949 ble fortellingen Das Krüglein (Krukken) og diktsamlingen Die unvollendete Liebe (Ufullendt kjærlighet) publisert.

De tidligste diktene er sterkt influert av Rainer Maria Rilke: kjærlighets- og naturdikt båret oppe av en sterk tro på Guds nåde. Følelsen av fundamental forlatthet og dødstematikken står sentralt i både diktene og fortellingene. Lyrikken hennes omfatter tre hovedverker som til sammen danner en tematisk enhet: Die Bettlerschale (1956. Tiggerkoppen), Spindel im Mond (1959. Spindel i månen) og Der Pfauenschrei (1962. Påfuglskriket).

Den selvbiografiske teksten Aufzeichnungen aus einem Irrenhaus (utgitt posthum i 2001. Nedtegnelser fra et galehus), som ble funnet over 20 år etter Lavants død, gir innblikk i psykiatriens brutale metoder på 1930-tallet og i Lavants rike billedspråk. Det samme gjør fortellingen Das Wechselbälgchen (utgitt posthum første gang 1998, nyutgave 2012. Byttingen). Handlingen utspiller seg i et landlig og fattigslig miljø; hovedpersonen er ei lita jente som er fysisk og psykisk tilbakestående og som alle mener er en bytting. Også her er Lavants hovedtema, det sårbare enkeltindividet som presses ut av samfunnet, mangelen på forståelse for de som er annerledes, basert på egne opplevelser. 2014-2018 ble en omfattende Lavant-utgave, også med til da ukjente tekster, publisert.

Lavant fikk flere utmerkelser, blant annet Anton-Wildgans-prisen (1964) og Den store østerrikske statsprisen for litteratur (1970). Hennes samtidige vurderte henne som en meget begavet lyriker, mens prosatekstene først ble utgitt posthum, til dels flere tiår etter hennes død. I dag anses Lavant som en av de mest særpregede og begavede litterære stemmene i tidlig østerriksk etterkrigslitteratur.

• Østerrikes litteratur

• Forskningsinstituttet Brenner-Archiv ved Universitetet i Innsbruck
• Presentasjon av Lavant på hjemmesiden til Robert Musil Museum i Klagenfurt
• Christine Lavant i Deutsche Biographie