Faktaboks

Christian Schweigaard

Christian Homann Schweigaard

Født
14. oktober 1838, Christiania (nå Oslo)
Død
24. mars 1899, Kristiania (nå Oslo)
Begravelsessted
Vår Frelsers gravlund, Oslo
Virke
Jurist og politiker
Familie

Foreldre: Professor Anton Martin Schweigaard (1808–1870) og Caroline Magnine Homann (1814–1870).

Gift 23.5.1867 i Christiania med Thea Meyer (22.3.1846–2.1.1922), datter av grosserer Thorvald Meyer (1818–1909) og Annichen Mathea («Thea») Tofte (1820–1900).

Søstersønn av Peter Jacob Homann (1816–1868) og Christian Horrebow Homann (1826–1880); svoger til Axel Heiberg (1848–1932); svigerfar til Fredrik Stang (1867–1941); morfar til Erling Christophersen (1898–1994) og Christian Schweigaard Stang (1900–1977).

Christian Schweigaard
Christian Schweigaard var en norsk jurist og politiker. Han var Norges statsminister fra 3. april til 26. juni 1884. Den kortvarige regjeringen hans kalles gjerne aprilministeriet. Foto fra 1896.
Av /Oslo museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Christian Schweigaard var en norsk jurist og politiker. Han var Norges statsminister fra 3. april til 26. juni 1884 (Aprilministeriet). Han var partileder for Høyre fra 1889 til 1891 og fra 1893 til 1896.

Schweigaard var var finansminister i Christian Selmers regjering fra 1880. Sammen med regjeringens øvrige medlemmer satt under riksrettstiltale i 1883 for å ha nektet sanksjon på en grunnlovsbeslutning om statsrådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger (statsrådssaken).

3. april 1884 ble Schweigaard sjef for det såkalte Aprilministeriet, som 26. juni samme år ble avløst av Johan Sverdrups venstreregjering. Schweigaard var stortingsrepresentant i perioden 1886–1897 og odelstingspresident i perioden 1889–1891. Han var medlem av unionskomiteen i 1895–1896. Schweigaard var Emil Stangs etterfølger og nære samarbeidspartner.

Bakgrunn

Schweigaard vokste opp i Christiania. Etter examen artium i 1855 som preseterist studerte han jus og ble cand.jur. i 1860. Deretter var han fullmektig i sin onkel P. J. Homanns advokatforretning, studerte ett år i London og Paris, og ble overrettssakfører i 1863. Halvannet år senere ble han høyesterettsadvokat og opparbeidet raskt en stor og velrenommert advokatforretning.

Fra 1873 til 1380 var han medlem av Christiania formannskap, og fra 1879 til 1880 var han byens ordfører. Han var medlem av den kongelige kommisjon om utvidelse av Christiania (1873) og den parlamentariske skattekommisjon (1877), foruten medlem av Hovedbanens direksjon.

Statsråd

Medlem av regjeringen Selmer

Ved regjeringsomdannelsen i 1880, da Christian Selmer ble statsminister, ble Schweigaard utnevnt til statsråd og sjef for Revisjonsdepartementet. Fra 1882 til 1883 var han ved statsrådsavdelingen i Stockholm og deretter finansminister fram til regjeringens oppløsning etter riksrettsdommen i 1884.

Ved riksrettssaken mot statsminister Selmer og hans regjering ble Schweigaard ikke dømt til embetsfortapelse, fordi han først var kommet med etter sanksjonsnektelsen i statsrådssaken, men han ble bøtelagt på de to mindre anklagepunkter.

Aprilministeriet

Dannelsen av en ny regjering ble overlatt til Emil Stang, men i siste fase ble det erkjent at hans suverene parlamentariske begavelse ikke kunne unnværes i Stortinget, og det ble derfor Schweigaards oppgave å lede «aprilministeriet». Regjeringen ble mottatt med forakt og harme i Stortingets overmektige Venstre-gruppe, som ikke var innstilt på å nøye seg med en slik kvart seier, og da det også ble klart at den politiske opinionen i Sverige stod på Venstres side, gikk partiet til aksjon.

Forslaget til marinebudsjett ble avvist, med den følge at statsråd Jacob Lerche Johansen gikk av. Statsrådene Johan Koren og Lars Christian Dahll ble i medhold av Grunnlovens § 75h innkalt for å forklare seg for Stortinget om regjeringen Selmers planer om å oversitte dommene i riksrettssaken, eventuelt ved makt. Spørsmålsstillingen tillot de to statsrådene å unngå farlige innrømmelser, men de samme muligheter ville ikke Schweigaard ha, som selv hadde deltatt i slike drøftelser i regjeringen, og som også en kort tid under møtet med kongen og Selmer på Sofiero sluttet seg til slike planer. Det samlede presset av trusselen om en ny riksrett, et splittet Høyre, svensk opinion og en vaklende konge ble til slutt for stort, og 31. mai søkte regjeringen avskjed, som ble innvilget 26. juni.

Senere politisk aktivitet

Schweigaard gjenopptok deretter sin advokatpraksis. Han ble også valgt inn igjen i hovedstadens formannskap og var ordfører i Christiania i perioden 1885–1888 (bystyremedlem til 1894). Han var dessuten stortingsrepresentant fra Holmestrand i årene 1886–1897 i henhold til Grunnlovens unntak fra bostedsbåndet for tidligere statsråder.

I Stortinget var han odelstingspresident fra 1889 til 1891 og parlamentarisk leder for Høyre i årene 1889–1891 og 1894–1895, mens Emil Stang var statsminister. Han var også medlem av den norsk-svenske unionskomiteen som ble nedsatt i 1895. I Høyres organisasjon etterfulgte han Emil Stang som formann i sentralstyret i årene 1889–1891 og 1893–1896. Han var Stangs viseformann i Christiania Høire fra stiftelsen 1884 og formann fra 1889 til 1891.

Betydning

Christian Schweigaard var ingen kampens mann og ingen lederskikkelse, men med sin begavelse og sin evne til å lytte og utjevne motsetninger var han den uunnværlige nr. 2 i partnerskapet med Stang. Ved sitt rettsinn og sin noble karakter fungerte han tillitskapende og samlende i et Høyre som under de mange nederlag var godt på vei til å miste retningssansen.

Schweigaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1880 og til kommandør av 1. klasse i 1890, og han var kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

Utgivelser

Et utvalg

  • Om Slesvigs Deling, i Morgenbladet nr. 143 og 145/1864
  • Om en Jernbane til Throndhjem, i Morgenbladet nr. 134/1869
  • Indkomstskat til Statskassen, i Morgenbladet nr. 138a, 140a og 143a/1878
  • Konsulatsagen som politisk Middel, 1893

Avbildninger

Kunstneriske portretter

Fotografiske portretter

  • Portrett av Ludwik Szacinski, 1891; Stortinget
  • Portrett av Ludwik Szacinski, 1896; Oslo Bymuseum
  • Portrett av Finn Enger, ca. 1870, privat eie

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gram, H.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 13, 1958
  • Hambro, C.J.: Oslo Høire gjennom 50 år, 1934
  • Helberg, L.: Høyre i Vestfold, Tønsberg 1958
  • Kaartvedt, Alf: Kampen mot parlamentarisme 1880–1884, 2. utg., 1967
  • Kaartvedt, Alf: Drømmen om borgerlig samling 1884–1918, bind 1 i Høyres historie, 1984
  • Lindstøl, Ole Torjesen: Stortinget og statsraadet, bind 1, 1914
  • Motzfeldt, K.: Dagbøger 1854–89, 1908
  • Nielsen, Yngvar: Under Oscar IIs Regjering, 1912
  • Norsk forfatterleksikon, bind 5, 1901

Faktaboks

Christian Schweigaard
Historisk befolkningsregister-ID
pf01053257013181

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg