født i Bergen, norsk arkitekt; brorsønn av stortingspresident W. F. K. Christie. Utdannet i Hannover og Karlsruhe. Han ble etter studiereiser i England overlatt ledelsen av Nidarosdomens restaurering 1872. Foruten å fjerne senere tiders tilføyelser, til dels på en hardhendt måte, rakk han å få gjenreist oktogonen, langkoret, tverrskipet, nytt hovedtårn og de nedre deler av vestskipet. Christie laget også restaureringsplaner for flere andre middelalderske byggverk, bl.a. Domkirken og Mariakirken i Bergen, samt for Håkonshallen som imidlertid ble gjenoppbygd på en annen måte etter ødeleggelsen 1944.
Som arkitekt stod han for oppføringen av Stiftsarkivet i Trondheim i 1860-årene, og for monumentet på Haraldshaugen ved Haugesund (1872). Christie tegnet også en særpreget gruppe kirker i stavkirkeinspirert nygotikk på Vestlandet, bl.a. Borgund nye kirke (1865–68).