Chimú

Chimú var en av de større før-inka statsdannelsene i Peru. Chimúriket var på mange måter en forløper for Inkariket og representerte den siste selvstendige politiske integrasjonen på nordkysten før hovedstaden Chan Chan ble erobret av inkaene i årene 1465–1470.

Chimú vokste frem etter Tihuanaco-imperiets fall omkring år 1000 evt. Rikets sentrum var Chan Chan i Moche-dalen, og det strakte seg fra Piura-dalen i nord til festningen Permunco i sør, ikke langt fra nåværende Aima. Intensivt irrigasjonsjordbruk dannet det økonomiske grunnlaget for staten, som antagelig hadde en styreform ikke ulik den man finner beskrevet for høylandets vedkommende, for eksempel inka: et stenderorganisert fyrstedømme støttet av et utviklet forvaltningsapparat.

Chimúfolket er kjent som byplanleggere, arkitekter og kunsthåndverkere. Den svarte, masseproduserte keramikken finnes i de fleste museer og oppfattes som av ringere kvalitet, estetisk sett, enn tidligere stilarter fra samme område, for eksempel Mochica. Men innen tekstilkunst og metallhåndverk sto Chimú fullt på høyde med det beste i Andes-tradisjonen. Foruten arbeider i gull, sølv og kobber er det godtgjort at Chimú-smedene også tilvirket redskaper og våpen av bronse. Språket, omtalt som yunca eller mochica, er nå utdødd, og identifikasjonen er usikker. Det er av enkelte blitt gruppert under makro-chibcha språkphylum, av andre under makro-penute.