Film i Danmark

Dansk stumfilms gullalder regnes fra 1910 til 1920, i perioden da skuespillerne Asta Nielsen og Valdemar Psilander oppnådde nasjonal og internasjonal stjernestatus. Under 1920-årene opplevde Nordisk Films Kompagni, som var det store og toneangivende produksjonsselskapet, en nedtur – men det var nettopp i denne perioden at Carl Th. Dreyer debuterte. Dreyer ble en av filmhistoriens mest innflytelsesrike filmkunstnere.

Hoffotografen Peter Elfelt tok i 1896 opp de første filmbildene i Danmark, og den første kinoen ble etablert i København i 1904. Ole Olsen startet i 1906 Nordisk Films Kompagni og satte i gang en omfattende produksjon. Takket være dyktige kunstnere foran og bak kamera ble filmene snart eksportvare, og 1908–1916 ble en gullalder i dansk film.

Regissører som Urban Gad, Benjamin Christensen og Viggo Larsen ble lovprist i USA, Tyskland og Frankrike for sin ekspressive og nyskapende stil. Repertoaret besto av både kriminalserier, eventyrfilmer og erotiske melodramaer. Storhetstiden tok slutt under den første verdenskrigen. Da UFA begynte sin storproduksjon i Berlin, ble konkurransen på danskenes største marked, Tyskland, for sterk, og man måtte innskrenke.

Carl Theodor Dreyers karriere fikk fra starten et internasjonalt tilsnitt: Etter gjennombruddsfilmen Blade af Satans Bog (1921) laget han filmer i blant annet Norge, Tyskland og Frankrike, og særlig den franskproduserte La Passion de Jeanne d'Arc (1927) ruver som et av stumfilmtidens mesterverker. I mellomtiden falt Danmark ut av bildet som internasjonal filmnasjon. Selskapet Palladium oppnådde imidlertid under Lau Lauritzens ledelse suksess med komikerne Carl Schenstrøm og Harald Madsen, bedre kjent som Fyrtårnet og Bivognen (i Norge: Telegrafstolpen og Tilhengeren).

Dreyer befestet sin posisjon med Vredens dag (1943), etter Hans Wiers-Jenssens skuespill Anne Pedersdotter, og Ordet (1954), etter Kaj Munks skuespill. Andre verdenskrig ga også i Danmark stoff til film, som Theodor Christensens dokumentarfilm om den danske motstandskampen, Det gælder din frihed (1946). Bortsett fra Dreyers sjeldne filmer hevdet dansk film seg ikke særlig høyt i 1940- og 1950-årene. Et unntak var Astrid og Bjarne Henning-Jensen, som med Ditte Menneskebarn (1946) bidro med en sosialt engasjert realisme.

I 1960-årene kom en ny generasjon, blant andre Palle Kiærulff-Schmidt med Weekend (1962) og Henning Carlsen med Sult (1966), som ble tatt opp i Oslo etter Hamsuns roman, og Mennesker mødes og sød musik opstår i hjertet (1967). Med filmen Olsenbanden (1968) innledet Erik Balling og Henning Bahs den mest populære danske filmserien gjennom tidene. Mange av filmene ble laget i nye versjoner henholdsvis for det norske og det svenske kinomarkedet.

Den danske staten engasjerte seg stadig sterkere i filmproduksjonen, og ny lovgivning i 1964 sikret økonomisk støtte. Ordningene ble revidert gjennom etableringen av Det Danske Filminstitut i 1972.

Danmark har siden frembrakt flere talentfulle regissører, blant annet dokumentarfilmerskaperen Jørgen Leth med En forårsdag i helvede (1976) og den legeutdannede Nils Malmros med Kundskabens træ (1982) og Skønheden og udyret (1985). Gabriel Axel fikk internasjonal storsuksess med Babettes gæstebud, og Bille August det samme med Pelle Erobreren; begge disse filmene vant Oscar for beste internasjonale film, for filmårene 1987 og 1988.

Lars von Trier, som fortsatt er aktiv, er regissøren som antakeligvis har fått mest oppmerksomhet i løpet av hele den danske filmhistorien. Han har siden spillefilmdebuten i 1984 spilt rollen som Danmarks berømte enfant terrible gjennom selskapet Zentropa og manifestet Dogme95, gjerne med provoserende tematikk i sine filmfortellinger. Etter å ha uttalt at han sympatiserte med Hitler (noe han senere beklaget) under en pressekonferanse i forbindelse med premieren på sin film Melancholia (2011), bannlyste Cannes-festivalen ham. I 2018 ble han invitert tilbake, i forbindelse med filmen The House That Jack Built, som hadde premiere og ble vist utenfor konkurranse.

I 2010 vant I en bedre verden av Susanne Bier Oscar for Beste internasjonale film, mens Thomas Vinterbergs Et glass til gjorde det samme i 2020.

• Danmark
• film
• Dogme95

• Bondebjerg, Ib m.fl., red.: Dansk film 1972-97, 1997, isbn 87-16-16061-4
• Breuning, Ulrich, red.: De pokkers unger: antologi om dansk børnefilm, 2002, isbn 87-14-19997-1
• Dinnesen, Niels Jørgen & Edvin Kau: Filmen i Danmark, 1983, isbn 87-500-2467-1
• Engberg, Marguerite: Dansk stumfilm: de store år, 1977, 2 b., isbn 87-7496-575-1
• Grøngaard, Peder, red.: Nordisk filmforskning 1975-1995: en bibliografi og 10 essays [...], 1995, isbn 87-985562-0-7
• Hjort, Mette & Ib Bondebjerg: Instruktørens blik: en interviewbog om dansk film, 2000, isbn 87-621-0137-4
• Piil, Morten: Danske filmskuespillere: 525 portrætter, 2001, isbn 87-00-46576-3
• Piil, Morten, red.: Gyldendals filmguide: danske film fra A til Z, 2. udg., 2000, isbn 87-00-47806-7
• Schepelern, Peter, red.: 100 års dansk film, 2001, isbn 87-7357-948-3
• Toftgaard, Anders & Ian Halvdan Hawkesworth, red.: Nationale spejlinger: tendenser i ny dansk film, 2003, isbn 87-7289-835-6