Chardonnay er en grønn druesort som er blant verdens beste og mest dyrkede vindruer. De mest kjente chardonnay-vinene kommer fra den franske vinregionen Bourgogne, men den dyrkes over hele den vinproduserende verden og gir førsteklasses viner i en rekke vinland, blant annet i USA, Australia og Chile.

Faktaboks

Uttale

sjardånˈeː

Etymologi

etter stedsnavnet Chardonnay

Også kjent som

Aubaine (Saône-et-Loire), auvernat (Auvergne, Orléans), auxerrios (Moselle), beaunois (Yonne), chaudenay (Touraine), clevner, gamay blanc, melon d’Arbois (Jura), luisant, melon a queue rouge (Franche-Comté), wais edler, waiser clevner (Moldova)

Druekarakteristikker

Chardonnay påvirkes lett av jordsmonn, klima og produksjon og kan fremvise svært varierte viner. Druen er i utgangspunktet ganske nøytral og generelt sett en enkel drue å dyrke. Den både knopper og modnes tidlig. Den tidlige knoppingen kan gjøre den utsatt for vårfrost, mens den tidlige modningen gjør at den kan høstes før høstregn gir fare for råte, og dyrkes i områder med korte vekstsesonger. For kvalitetsvin er det viktig at avkastningen holdes lav, i tillegg er valg av tidspunkt for innhøstning avgjørende da druenes syrenivå senkes raskt ved modning. Chardonnay dyrkes best i kalk-, kritt- eller leireholdig jordsmonn.

Vinproduksjon

Chardonnay liker seg spesielt godt på eikefat og i kontakt med bunnfallet fra gjæringsprosessen. De beste eksemplene på dette finner vi i franske Burgund, hvor druen også kommer fra. Hvite burgundere fra Côtes d’Or i Frankrike regnes som arketypen på fatlagret chardonnay. Nord i Burgund ligger også Chablis, hvor chardonnay viser seg fra sin beste side som ueiket eller diskret eiket. Gjennom tidene har franskmennene imidlertid vært motvillige til å skrive druesorter på sine etiketter, i mange distrikter er dette heller ikke tillatt. Vinprodusentene har vært bundet av lovgivninger og gamle tradisjoner de selv ikke har hatt nevneverdig påvirkning på. Likevel har den generelle oppfatningen blant vinbøndene sett ut til å være at det er vi konsumenter som burde vite at det er chardonnay som eksempelvis står bak hvit Chassagne-Montrachet, Chablis eller Meursalt.

Languedoc-Roussillon er en annen fransk vinregionen hvor det dyrkes mest chardonnay, men her i hovedsak til enkle og rimelige viner uten fatlagring.

Popularitet

Chardonnay er blant de viktigste druene i Champagne. Står det blanc de blanc (hvit av hvit) på etiketten er den laget på grønne druer, hvilket i Champagne betyr chardonnay. Druen er også en ettertraktet i flere andre vinområder og -land hvor det produseres musserende vin på tradisjonell metode, da annengangsgjæring på flaske og lagring på bunnfallet gir chardonnay karakteristiske og tiltalende aromaer av sitron og briochelignende bakst.

Fatlagrede hvite burgundere er et forbilde for vinmakere verden over, og druens popularitet økte på 1980-tallet. Enkelte vinprodusenter har hatt en tendens til å overdrive eikebruken, kanskje spesielt i den nye verden, hvor karakteren ofte kan komme fra eikeflis fremfor fatlagring. Australske vinmakere har hatt enorm suksess med sine kommersielle og eikepregede chardonnay-viner. Svært eiket chardonnay var også lenge normen i USA og Sør-Afrika, men etterspørselen for mer diskret eikepreg og ueiket chardonnay har generelt også økt i disse områdene.

Smak og bruk

Siden chardonnay står bak så varierte viner, er det vanskelig å definere duft og smakskarakter. Fatlagring gir vinen en kremet fylde og tilfører dufter som vanilje, smør og nøtter. I varmere klima får chardonnay i tillegg en søtlig, rik og tropisk fruktkarakter. Mye sol innebærer også at vinen får høy alkohol, som igjen kan bidra til at en vin virker ekstra plump, spesielt om den er fatlagret. Under kjøligere forhold kan imidlertid druen gi høy syre og distinkt mineralitet, mens duftene går mot syrlige epler og hvit steinfrukt.

Chardonnay gir matvennlig vin, spesielt til fisk og sjømat, gjerne med kremede smørsauser. Fatlagret kan den gå ekstra godt til røkt fisk, kylling og soppretter.

Vellaget chardonnay kan lagres svært lenge.

Systematikk

Tidligere stavemåter for chardonnay er chardenet, chardonnet og chardenay. Historisk er chardonnay opprinnelig dyrket i de franske vinregionene Burgund og Champagne. Den antas å først være nevnt i 1583 under synonymet beaunois (fra Beaune), men dette var også et navn som ble brukt for druesorten aligoté, en drue som ofte forveksles med chardonnay. Den første pålitelige omtalen av druen regnes dermed for å være fra 1685–1690 i Saint-Sorlin, i dag La Roche-Vineuse, i Saône-et-Loire.

På grunn av likehetstrekk ble chardonnay forvekslet med pinot blanc frem til slutten av 1800-tallet og ofte kalt chardonnet pinot blanc i Frankrike. Nyere DNA-analyser (Bowers et al, 1999) viser at chardonnay er en naturlig krysning av pinot og gouais blanc. I tillegg til pinot blanc og aligoté er auxerrois, melon, sacy og savagnin blanc druesorter som ofte forveksles med chardonnay.

Det finnes også en rosa fargemutasjon av druen, chardonnay rose, i vinmarker rundt landsbyen Chardonnay. En annen mutasjon av druen er chardonnay musqué, som skal gi muskatell-lignende smak og aroma (Galet 1990), karakteristikker som også gis enkelte kloner av druen. Det finnes per 2022 34 autoriserte kloner av chardonnay i Frankrike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg