Cecilie Løveid, norsk forfatter. Debuterte 1972 med Most, som ble fulgt av Tenk om isen skulle komme (1974), Mørkets muligheter (1976), Alltid skyer over Askøy (1976) og Fanget villrose (1977). Løveid skriver ofte en blanding av prosa og lyriske tekster, og hører med blant de mest originale og eksperimentvillige forfatterne i sin generasjon. Hennes sjangeroverskridende prosalyrikk kommer tydelig til syne i Sug (1979).
Hennes senere forfatterskap er i hovedsak viet dramatikk i ulike sjangere. Hun er blitt en av våre mest spilte dramatikere, og har vunnet internasjonal anerkjennelse bl.a. for hørespillet Måkespisere, som 1983 vant Prix Italia. Andre hørespill er Du, bli her! (1979) og Vift – en barnesang (1985). For scenen har hun bl.a. skrevet Vinteren revner (1982), Balansedame (1985) og Dobbel nytelse (1988), mens Fornuftige dyr (1986) er oppført både på scene, i fjernsyn og radio. Hun har også skrevet librettoen til operaen To i dusjen, som ble oppført ved Festspillene i Bergen 1984, og sceneforestillingen Badehuset (1990), som er blitt fremført som en visual performance.
Et hovedverk er de tre tematisk forbundne historiske skuespillene Barock Friise (1993), Maria Q (1994) og Rhindøtrene (1996), der Løveid ser den moderne kvinnerollen i historisk lys. Skuespillet Østerrike (1998) er en dialog mellom Ibsens Brand og Ludwig Wittgensteins liv og tanker. Kammerspillet Visning (2005) er bygd opp rundt en visning av et hus til salgs. Diktsamlingene Spilt (2001) og Gartnerløs (2007) har et klart kvinneperspektiv. I Nye ritualer (2008) og Svartere bunader (2010) viser Løveid seg igjen som en frodig fabulerende og samfunnskritisk lyriker.
Hun har også utgitt barnebøker.
Løveid er oversatt til flere språk, og hennes skuespill er fremført på en rekke scener i utlandet. – Hun har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, bl.a. Gyldendalprisen 2001.
Kommentarer
Har du innspill til artikkelen? I så fall vil vi gjerne høre dem.
Du må være logget inn for å kommentere.