Catalonias historie

På 500-tallet fvt. anla grekerne flere kolonier i Catalonia. Området hørte på 200-tallet fvt. til de første romerske besittelsene i Spania (Hispania Tarraconensis). Senere kom landet under alanere, vestgoter og maurere, sistnevnte i 712 evt.

Maurerne ble drevet ut rundt 800, da Karl den store erobret den spanske mark, som Karl la under seg som en grenseprovins. Den spanske marks vestre del, som opprinnelig ble kalt grevskapet Barcelona, ble fra 988 selvstendig, men preget av fransk kulturell påvirkning. Det katalanske språket er den dag i dag mer likt provençalsk enn spansk.

I 1137 ble grevskapet Barcelona forent med kongeriket Aragón, men beholdt mange særrettigheter like til 1714. Katalansk handel, sjøfart og ullindustri blomstret i slutten av middelalderen, og også kunsten stod høyt. På 1200-tallet beseiret kongen Jaime 1 «Erobreren» maurerne på Balearene og i Valencia, og sønnen Pedro 3 erobret Sicilia.

På 1300-tallet ble to fyrstedømmer i Hellas, samt Sardinia og Korsika annektert, og for en kort tid var Catalonia-Aragón Middelhavets stormakt.

Etter unionen mellom Aragón og Castilla i 1479 gikk Catalonia tilbake. Da Filip 4 ville ta bort Catalonias gamle privilegier, sluttet innbyggerne seg til Frankrike i perioden 1640–1659.

Under den spanske arvefølgekrig i 1701–1714 støttet Catalonia Karl 3 av Habsburg, mens resten av Spania var for Filip 5 av Bourbon. Dette førte til at den katalanske selvstendigheten falt bort for godt i 1716.

På 1800-tallet blomstret regionalistiske strømninger opp på nytt. Den spanske republikken gav i 1932 Catalonia autonomi med egne lover og eget parlament. Ordningen bortfalt i 1934 som følge av et mislykket opprør.

Etter venstrepartienes valgseier i 1936 ble selvstyret gjeninnført, men gikk tapt da Catalonia, som hadde kjempet på republikansk side i den spanske borgerkrigen, ble erobret av Francos styrker i 1939. Under diktaturet var Catalonia underlagt sentralmakten i Madrid. Etter diktaturets slutt, kom det ny grunnlov (1978) som åpnet for å dele landet inn i autonome regioner. I 1979 ble selvstyreordningen innført på nytt, med en egen regjering og et parlament (Generalitat) med ett kammer. Fra og med åttitallet har regionen vært styrt av partier som støtter katalansk nasjonalisme.

I 2006 ble det vedtatt en ny lov (estatuto de autonomía) som ga katalanske myndigheter økt regionalt selvstyre. Loven ble endret i 2010 da Spanias grunnlovsdomstol underkjente deler av den fordi de var grunnlovsstridige. Vedtaket utløste en omfattende uavhengighetsbevegelse. I 2014 ble det gjennomført en ulovlig folkeavstemning om Catalonias uavhengighet. Folkeavstemningen ble ikke godkjent av spanske myndigheter på grunn av manglende juridisk forankring.

I 2017 arrangerte katalanske myndigheter på nytt en ulovlig folkeavstemning om løsrivelse fra Spania. Spanias regjering og grunnlovsdomstolen erklærte at folkeavstemningen var grunnlovsstridig, og fikk støtte fra EU. Folkeavstemningen i Catalonia oppfylte ikke kravene til Venezia-kommisjonen (den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving), men ble likevel gjennomført 1. oktober 2017. Resultatet av stemmeopptellingen viste flertall for løsrivelse, til tross for at det ikke fantes et offisielt stemmemanntall eller kontroll av stemmeopptellingen. Catalonias regjering brukte imidlertid resultatet fra avstemningen til å varsle at den innen kort tid ville erklære uavhengighet fra Spania. Det oppsto straks tvil om regionen hadde erklært uavhengighet eller ikke, og dette utløste stor økonomisk og juridisk usikkerhet i regionen. Usikkerheten førte til at viktige banker som CaixaBank og Sabadell samt mer enn tusen bedrifter flyttet hovedkontorene sine ut av regionen de påfølgende tre ukene. Regionen ble dessuten rammet av økt sosial uro og kraftig nedgang i turistnæringen.

Spanias regjering krevde at lederen for Catalonias regjering, Carles Puigdemont, måtte gi et entydig svar på om den hadde erklært uavhengighet eller ikke. Den spanske regjeringen anså imidlertid svaret fra Puigdemont som uklart og ugyldig og vedtok dermed å avsette lederen for Catalonias regjering og dens medlemmer. Avgjørelsen ble fattet på bakgrunn av artikkel 155 i den spanske grunnloven, som gir regjeringen fullmakt til å overprøve regionale myndigheter dersom sistnevnte ikke oppfyller sine grunnlovsbestemte forpliktelser. Fra mai 2018 overtok Joaquim Torra fra uavhengighetskoalisjonen JUNTSxCAT som leder for Catalonias selvstyreregjering.

Spørsmålet om Catalonias uavhengighet fra Spania er den største og viktigste konflikten i spansk politikk. Det er usikkerhet og stor politisk uenighet knyttet til hvordan striden mellom Catalonia og spanske myndigheter skal løses.

• Katalansk språk
• Katalansk litteratur
• Spanias historie
• Catalonia