Castel Sant'Angelo

Castel Sant'Angelo ble bygd i årene 136–139 evt. som gravmæle for keiser Hadrian og hans etterkommere (frem til og med Caracalla). Den ble senere (kanskje i 405) forvandlet til et befestet brohode som både under goterkrigene (535–553) og senere var en viktig festning.

Da pave Gregor den store i 590 bad om at en herjende pest måtte stanse, så han erkeengelen Mikael stikke sverdet i skjeden like over borgen, til tegn på bønnhørelsen. På grunn av dette fikk borgen sitt navn, «engleborgen». Pave Bonifatius 4 bygde kort etter til minne om dette et kapell på toppen.

I 1379 ble borgen nesten ødelagt av romerne, men kom derpå i pavenes besittelse. Castel Sant'Angelo ble restaurert av Niccolò d'Arezzo under Bonifatius 9, utvidet under Julius 2, beleiret av Karl 5s tropper i 1527 og forsynt med utenverker under Urban 8.

I Castel Sant'Angelos fangekammer satt blant andre Giordano Bruno, Benvenuto Cellini og Alessandro Cagliostro.

Bygningen består av en mektig firkantet underbygning; ovenpå denne reiser seg en høy rundbygning av travertin med en diameter på 64 meter), opprinnelig smykket med mange statuer. Gjennom en spiralformet gang kommer man til det forhenværende gravkammeret.

Ovenpå rundbygningen ligger det værelser i to à tre etasjer, delvis fra middelalderen, delvis fra renessansen, som ble benyttet av pavene når de søkte tilflukt der, og av pavens administrasjon. Kapellet på toppen av bygningen ble midt på 1500-tallet erstattet med en stor marmorengel, utført av Raffaello da Montelupos. Denne ble i 1752 avløst av Verschaffelts bronseengel.

• Romerriket
• Romas arkitekturhistorie
• romersk arkitektur