by i Marokko, landets største og en av Afrikas største byer, ligger ved Atlanterhavet, utgjør en egen provins; 1615 km2 med 2 933 700 innb. (2004). Byområdet er delt inn i fem prefekturer: Casablanca-Anfa, Aïn Chok-Hay Hassani, Ben Msik-Sidi Othmane, Hay Mohamed-Aïn Sebâa og Mohamedia-Znata.
Casablanca er landets viktigste handels-, industri- og havneby. Den store havnen tar hånd om nesten 3/4 av Marokkos utenrikshandel. 2/3 av eksporten består av fosfat, resten vesentlig jernmalm og jordbruksprodukter. Fisket er betydelig. Industrien står for halvparten av landets totale industriproduksjon. De viktigste bransjene er tekstil-, konserves-, kjemisk, tobakks- og sementindustrien samt petroleumsraffinering og skipsbygging. Casablanca er sentrum for landets jernbanesystem, med forbindelse til alle de andre større byene i Marokko. Internasjonale lufthavner sørvest for byen (Casablanca-Anfa) og i øst (Casablanca-Nouaceur). Universitet (1975). Store moskeer, bl.a. Hassan 2s moské, som er en av verdens største.
Bybeskrivelse
Casablanca har vokst med voldsom fart (1920 20 000 innb., 1936 257 000 innb., 1947 551 000 innb.). Byen har store områder med europeisk bebyggelse side om side med de arabiske bydelene. Det moderne forretningssentrumet ligger omkring Muhammad 5-plassen og Forente nasjoner-plassen. Fra denne stråler flere avenyer ut, som igjen krysses av flere ringveier. Den opprinnelige arabiske by (medina) er fortsatt delvis omgitt av murer, og består av trange gater med hvitkalkede mur- eller steinhus. Moderne boligområder strekker seg langs kysten. Store slumområder (bidonvilles) har vokst opp i utkanten av byen.
Historikk
Casablanca ble anlagt 1515 av portugiserne (port. Casa Branca) på stedet etter et tidligere ødelagt piratreir, Anfa. Nesten ødelagt ved jordskjelv 1755, senere gjenreist av en marokkansk sultan. Byen ble okkupert av franskmennene 1907 og under Det franske protektorat 1912–56. Casablanca-konferansen ble avholdt her 1943 mellom Churchill og Roosevelt og deres militære rådgivere.