Carlos Antonio López

Lopez var en av landets fremste intellektuelle. Han studerte filosofi og teologi ved Colegio Seminario de San Carlos, før han endret retning og begynte på en utdannelse som advokat. Etter endt doktorgrad i rettsvitenskap underviste han fra 1814 ved samme lærested frem til det ble stengt av diktatoren Francia.

Etter Francias død i 1840 posisjonerte López seg i det politiske landskapet, og spilte en sentral rolle i militærjuntaens interrimstyre frem til 1841. Dette året ble han utnevnt av kongressen til «konsul», tittelen som den gang tilfalt landets leder, sammen med Mariano Roque Alonso. I 1844 avsatte han Alonso som medkonsul, opphevet konstitusjonen og utropte seg selv til Paraguays president med diktatoriske fullmakter.

López gjenåpnet landet etter en lengre periode med isolasjonspolitikk, og etablerte diplomatiske relasjoner i både Europa og USA. På en annen side involverte han samtidig landet i en rekke politiske konflikter med land som Brasil, Argentina og USA. Under hans styre ble landets militære stilling styrket.

López oppfordret og inviterte europeiske intellektuelle, leger, ingeniører, håndverkere og andre potensielle investorer til å immigrere til Paraguay som et forsøk på å modernisere landet. Han innførte ny industri, forbedret utdanningssystemet og gjenopprettet kirken. Landet opplevde relativ fremgang under López. Samtidig var han en korrupt leder som forsynte seg av statskassen, og eide halvparten av alt land i Paraguay.

Landets grunnlov sikret ingen sivile rettigheter, og legitimerte López' diktatoriske makt. Likevel er han blitt regnet som en noe mer tolerant diktator enn sin forgjenger Francia. I 1844 satte han fri alle politiske fanger arrestert under det forrige regimet. Han tolererte eksistensen av en viss opposisjon, og avskaffet formelt bruken av slaveri og tortur.

• Paraguays historie
• Sør-Amerikas historie