Carlos Andrés Pérez

Carlos Andrés Pérez, venezuelansk politiker for sentrum-venstrepartiet Acción Democrática og Venezuelas president i to perioder: 1974–1979 og 1989–1993.

Under Pérez' første presidentperiode gjennomgikk landet en oljeboom, og han satte i gang en omfattende og kostbar reformprosess kalt Gran Venezuela (Store Venezuela). Dette innebar store offentlige investeringer og forbruk, og statlige oppkjøp av sentral industri. Imidlertid førte reformprosjektet til høy utenlandsgjeld og eskalerende korrupsjon. Venezuelas oljeindustri ble også nasjonalisert under denne presidentperioden, med opprettelsen av Petróleos de Venezuela, S.A.(PDVSA) i 1976.

Utover 1980-tallet var Venezuela preget av økonomisk krise og økende sosial uro. I forkant av sin andre presidentperiode gikk Pérez til valg på å gjenopplive oppgangstidene på 1970-tallet. Etter valget i 1989 inngikk han i stedet i hemmelighet en strukturtilpasningsavtale med Det Internasjonale Pengefondet (IMF). Dette utløste et spontant opprør i februar 1989 kalt el Caracazo, der minst flere hundre demonstranter i urbane fattige bydeler ble massakrert. I februar 1992 gjennomførte en militær dissidentgruppe, som også inkluderte senere president Hugo Chávez, et mislykket kupp mot Pérez med henvisning til el Caracazo. Et ytterligere kuppforsøk i november 1992 mislyktes også.

Pérez gjennomførte en i økende grad upopulær nyliberal politikk de neste årene, frem til han i 1983 ble anklaget for korrupsjon og fratatt presidentembetet. I 1996 ble han dømt til to år og fire måneder i fengsel (senere omgjort til husarrest) for misbruk av offentlige midler.

I 1997 var Pérez med på å stifte et et nytt parti, Movimiento de Apertura y Participación Nacional (APERTURA), og ble i 1998 valgt inn i kongressen for hjemstaten Táchira. Han mistet imidlertid setet etter at daværende president Hugo Chávez installerte en grunnlovsgivende forsamling i 1999, og avholdt nye valg i 2000.

I etterkant av dette forlot Pérez Venezuela, og bodde i den Dominikanske Republikk og Miami, USA frem til sin død i 2010. Han markerte seg som en sterk kritiker av Hugo Chávez.