italiensk arkitekt og ingeniør. Elev av Bernini, som han hjalp med oppførelsen av Santa Maria dei Miracoli (1671 ff.); etterfulgte ham som pavelig arkitekt. Hans hovedverker finnes alle i Roma: Cibò-kapellet i Santa Maria del Popolo (1682–84), fasaden til kirken San Marcello al Corso (1682/83–1708) hvor påvirkningen fra Borromini er tydelig, og utbyggingen av Palazzo di Montecitorio. I forbindelse med det sistnevnte fremla han planer for et større plassanlegg i halvsirkelform foran palasset. Plassen ble aldri utført, men viderefører som idé den romerske barokktradisjon. Han planla også å utvide Petersplassen og åpne en bred praktgate fra Tevere (Tiber) frem til Vatikanet (gateprosjektet ble utført først under Mussolini), dessuten å oppføre en rundkirke i Colosseum. Disse utopier måtte skrinlegges som følge av pavestatens sterkt svekkede økonomi.
Betydning
Fontanas utførte arbeider har et avklaret, klassisistisk preg som skulle bli toneangivende. Han fikk stor betydning for senbarokkens spredning, ikke minst for Spania, hvor minnekirken over Ignatius Loyola ble utført 1689–1738 i Loyola. Like viktig er hans betydning for arkitekturutviklingen i Nord-Europa, der M. D. Pöppelmann i Tyskland og J. Gibbs i England regnet seg som videreførere av hans ideer. Utgav flere plansjeverk over sine planer og utkast, bl.a. Templum Vaticanum (1694), og det var ikke minst gjennom disse at hans innflytelse gjorde seg gjeldende.