Carlo Emilio Gadda var en italiensk forfatter, og en av de betydeligste i mellom- og etterkrigstiden.
Gaddas realisme er knyttet til det lingvistiske. Det finnes ingen annen realisme i litteraturen enn den språklige. Forfatterens rolle er ikke bare å gjengi det virvar av språkformer som finnes, men å sette denne fragmentariske virkeligheten sammen til en helhet. Blant hans viktigste bøker er La Madonna dei filosofi (1931), Il castello di Udine (1934), som ironiserer over ulike typer språkbruk, L'Adalgisa (1944) som beskriver en kaotisk, men vital folkelig verden, og novellesamlingen Novelle dal Ducato in fiamme (1953), som uttrykker en optimisme som ikke finnes i hans store senere verker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.