Carl Arnold

Arnold fikk først undervisning av sin far og opptrådte elleve år gammel offentlig som pianist. Han studerte med Aloys Schmitt (1788–1866) og Johann Anton André (1775–1842), sistnevnte en berømt musikkforlegger, komponist og dirigent, som ga Carl Arnold en grundig utdannelse i komposisjon.

Arnold kom til Kristiania i 1847 og ledet Det philharmoniske Selskab i 1849–63. Arnolds hjem ble nesten fra første stund et sentrum for Kristianias kulturelite. Familien flyttet etter en tid inn i Kristianias første store bygård som lå tvers over for Trefoldighetskirken, en kirke Arnold var organist i fra 1857. Arnold var en dyktige lærer og teoretiker og fikk flere begavede elever, blant annet Halfdan Kjerulf og Johan Svendsen.

I hele sin virksomhet var Arnold opptatt systematisk å bygge opp et profesjonelt musikkliv. Det gode strykermiljøet i byen gjorde at han særlig arbeidet med kammermusikk. Sammen med Johan Svendsen spilte de samtlige av Beethovens fiolin-sonater. I det hele tatt var Beethoven et betydlig ideal for Arnold.

Arnold gjorde det mulig for begavede unge musikere som Gudbrand Bøhn og cellisten Johan Hennum å få statsstipend for å studere ute. I 1863 overlot han ledelsen av Det philharmoniske Selskab til Otto Winter-Hjelm som tre år senere overlot taktpinnen til Edvard Grieg. Arnold startet på egen hånd, etter at Stortinget hadde sagt nei, Kristianias første organist- og komposisjonsskole. Her ga Arnold i en tiårs-periode gratis undervisning til en rekke ubemidlede, men talentfulle musikkstudenter.

Arnolds verkliste omfatter nærmere 90 komposisjoner, men beklageligvis har om lag en tredjedel forsvunnet.

Av hans verker kan nevnes Kantate til Karl XIV’s kroning i Nidarosdomen til Andreas Munchs tekst (1860), operaene Der Liebe Macht og Irene (1832), en symfoni, en klaver-konsert, en fantasi for cello og orkester, en klaversekstett, en strykekvartett og en cellosonate i tillegg til klaverstykker og sanger.

Billedhuggeren Stephan Sinding laget i 1874 en byste av Carl Arnold, en byste som nå er å finne i Den Gamle Logen, utenfor samme konsertsal der Arnold første gang lot seg høre i 1848.

• Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2, 2000, 230-37, isbn 82-03-22402-4
• Herresthal, Harald: «Carl Arnold (1794-1873)» i Norsk kirkemusikk,nr. 5 (1988), 4-21
• Herresthal, Harald: Carl Arnold (1794-1873) : ein europäischer Musiker des neunzehnten Jahrhunderts. Wilhelmshaven, 1993, isbn 3-7959-0588-5