dansk komponist, den sentrale skikkelse i dansk musikk etter romantikken; gift med A. M. C. Nielsen. Han vokste opp i enkle kår. Hans far var maler og landsbymusiker, og av ham lærte han å spille fiolin og kornett. Som barn spilte han til dans sammen med sin far og andre musikere. 1879–83 var han militærmusiker i Odense, med signalhorn og trombone som instrumenter. 1884–86 studerte han fiolinspill og komposisjon ved Musikkonservatoriet i København. 1889–1905 var han fiolinist i Det kongelige kapel, og 1908–14 kapellmester samme sted. 1915–27 var han Musikforeningens dirigent. Han dirigerte ofte sin egen musikk i utlandet. 1915–19 var han lærer i teori og komposisjon ved Musikkonservatoriet, og 1931 ble han konservatoriets direktør. Selvbiografien Min fynske barndom utkom 1927, og essaysamlingen Levende Musik 1925.
Stil
Nielsen hadde fått en sikker wienerklassisk forankring da han i København møtte Gades nordiske utforming av Mendelssohns og Schumanns tyske romantikk. Hans tidlige verker vitner om nærmere tilknytning til J. P. E. Hartmann og Johannes Brahms, men først og fremst var det hans sterke personlige egenart, særlig i melodisk henseende, som virket slående, videre stilens usedvanlige rytmiske energi, som i senere verker (4., 5. og 6. symfoni, klarinettkonserten) kunne opptre enerådende. Nielsen forener lyrisk fabulerende evne med sans for kraftfull dynamisk stoffutvikling, i formell henseende med tilknytning til wienerklassisismen – i senere år med en friere, stundom eksperimenterende innstilling.
Betydning
For yngre danske og svenske komponister ble Nielsen en nyorienterende og inspirerende mann. Etter 1945 har hans verker vunnet større internasjonal oppmerksomhet.
Hovedverker
Operaer
|
Opus |
År |
| Saul og David |
|
1898–1901 |
| Maskarade |
|
1904–06 |
Orkesterverker
| 6 symfonier |
|
|
| Nr. 1 i g-moll |
7 |
1890–92 |
| Nr. 2, De fire temperamenter |
16 |
1901–02 |
| Nr. 3, Sinfonia espansiva |
27 |
1910–11 |
| Nr. 4, Det uudslukkelige |
29 |
1914–16 |
| Nr. 5 |
50 |
1921–22 |
| Nr. 6, Sinfonia semplice |
|
1924–25 |
| Helios, ouverture |
17 |
1903 |
Verker for kor og orkester
| Hymnus amoris |
12 |
1896–97 |
| Søvnen |
18 |
1903–04 |
| Fynsk foraar |
42 |
1921 |
Konserter
| Fiolinkonsert |
33 |
1911 |
| Fløytekonsert |
|
1926 |
| Klarinettkonsert |
57 |
1928 |
Kammermusikk
| Tre fiolinsonater |
|
|
| Nr. 1 i G-dur |
|
1881–82 |
| Sonate i A-dur |
9 |
1895 |
| Nr. 2 |
35 |
1912 |
| Preludium og Thema med variasjoner for fiolin solo |
48 |
1923 |
| Fem strykekvartetter |
|
|
| Kvartett i d-moll (ikke utgitt) |
|
1882–83 |
| Nr. 1 i g-moll |
13 |
1887–881 |
| Nr. 2 i f-moll |
5 |
1890 |
| Nr. 3 i Ess-dur |
14 |
1897–98 |
| Nr. 4 i F-dur |
44 |
19062 |
| Strykekvintett i G-dur |
|
1888 |
| Blåsekvintett |
43 |
1922 |
| Trio i G-dur for fiolin, cello og klaver (ikke utgitt) |
|
1883 |
| Fantasistykke for klarinett og klaver i g-moll (ikke utgitt) |
|
1885 |
| Fantasistykker for obo og klaver |
2 |
1889 |
Klaver
| Chaconne |
32 |
1916 |
| Thema med variasjoner |
40 |
1917 |
1) Revidert 1897–98
2) Revidert 1919
Videre lesning
