Carl Georg Brunius var en svensk arkitekt og kunsthistoriker. Han var professor i gresk ved Lunds universitet i 1823–1858 og ledet restaureringen av Lunds domkirke i 1833–1859.
Brunius var en stor kjenner av middelalderens byggekunst, en interesse som førte ham inn i byggefaget både som selvlært byggmester og arkitekt. Hans tegninger til kirker i Tullstorp (1848) og Kristinehamn (1858) banet veien for nygotikkens gjennombrudd i Sverige. På 1840-tallet ledet Brunius restaureringsarbeider ved flere skånske kirker, der han etter dagens syn gjennomførte en hardhendt tilbakeføring til en antatt opprinnelig idealtilstand, blant annet i Sankt Petri kyrka i Malmö.
Växjö domkirke fikk tårn med trappegavler omkring 1850; denne er senere tilbakeført til sitt tidligere utseende. Murverk i tegl var Brunius' spesialitet, noe han også beviste i verdslige bygg som Biskopshuset i Lund (1842–1845).
Brunius var også aktiv som kunsthistoriker på flere felt; blant hans mange verk kan nevnes Skånes konsthistoria för medeltiden (1850), Om renaissans- eller barockstilen i Skåne (1853), Gotlands konsthistoria (1864-1866) og Försök till förklaringar öfver hällristningar (1868). Poëmata (1857) er en diktsamling på latin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.