født i Drammen, norsk teolog, brorsønn av J. M. Wisløff. Cand.theol. 1931, dr.theol. 1958 på avhandlingen Nattverd og messe (eng. utg. 1964, ty. utg. 1969). Prest ved «småkirken» i Vaterland, Oslo, 1932, sogneprest i Birkenes 1940, rektor ved Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar 1947 og professor i kirkehistorie samme sted 1961–75. Han var formann i Norges kristelige student- og gymnasiastlag 1948–60 og med i eksekutivkomiteen for International Fellowship of Evangelical Students 1959–67, 1967–79 dets president.
Wisløff ble en lederskikkelse innenfor lavkirkeligheten, med front mot Kirkenes Verdensråd og den «liberale teologi» på konservative, biblisistiske premisser. Han var blant de forkynnere som stod det kristne legfolk nærmest, og skrev bl.a. Ordet fra Guds munn (1951), prekensamlingene Ordet om korset (1973), Lyset skinner i mørket (1976), andaktsboken Daglig brød (1981) og kristendomshistorien 2000 år med Kristus (1981).
Blant hans 30 bøker bør også nevnes Politikk og kristendom (1961), Norsk kirkehistorie (bd. 1, 1966 og bd. 3, 1971), Kristne kirkesamfunn (1974), Det kristne livet (etikk, 1977), Den lutherske bekjennelse og katolisismen (1980) og Martin Luthers teologi (1984).