Carl Christian Berner

Carl Christian Berner var en norsk politiker. Han var stortingsrepresentant i periodene 1885–1892 og 1895–1909, og stortingspresident ved unionsoppløsningen i 1905.

Berner studerte realfag og var lærer i Oslo, hørte i denne tiden med i kretsen rundt Ernst Sars. Fra 1874 til 1891 var han direktør for den nyopprettede tekniske skole i Bergen.

I Bergen var Berner medlem av bystyret, en av stifterne av byens venstreforening, og ble i 1885 innvalgt på Stortinget for Venstre. På Stortinget vakte han straks oppmerksomhet ved sine kunnskaper, fremragende formelle evner og dyktighet som debattant. Som opposisjonens leder redigerte og fremsatte han i 1891 det forslaget som førte til avgangen for regjeringen Emil Stang.

I Johannes Steens regjering i perioden 1891–1893 ble Berner først medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, senere sjef for Kirkedepartementet. I 1895 ble han igjen stortingsrepresentant for Bergen, og i perioden 1903–1909 for Sarpsborg, i sistnevnte periode også stortingspresident.

I unionspolitikken i 1890-årene spilte Berner en betydelig rolle, ikke minst i opplegget og gjennomføringen av den politikken som skulle føre frem til unionsoppløsningen i 1905. Han var ordfører i «Spesialkomiteen», ledet Stortinget på en fremragende måte 7. juni 1905 og redigerte 7. juni-beslutningen. Under Karlstadforhandlingene var han en av Norges delegerte, formann i stortingsdeputasjonen til København i november 1905 i anledning kongevalget, og medlem av Stortingets kroningsdeputasjon i 1906.

Berner tilhørte den radikale fløy av Venstre, og var etter stortingsvalget i 1906 Radikale Venstres parlamentariske fører. Han ledet aksjonen mot Jørgen Løvlands regjering, som førte til dennes avgang i 1908. Ved stortingsvalget i 1909 stilte Berner som kandidat i Nedre Romerike krets, men oppnådde ikke gjenvalg og trakk seg deretter ut av det politiske liv. Han ble likevel stående i en rekke administrative og representative verv. Berner var stempelpapirforvalter fra 1909 til sin død.

Et maleri av Berner, utført av Christian Krohg, henger i Stortinget.