Calmeyergatens Misjonshus
Calmeyergatens Misjonshus rundt 1900.
Av / Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Calmeyergatens misjonshus i Calmeyers gate l var et kristent forsamlingshus som huset flere viktige politiske og religiøse begivenheter. Det viktigste av dem var Calmeyergatemøtet i 1920 og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940.

Bygningen ble oppført i 1891 av handelsskolestyrer Otto Treider og fabrikkeier P. T. Halvorsen som religiøst forsamlingshus i nygotisk stil og tegnet av arkitekt Henrik Nissen. I 1898 ble bygget overtatt av Kristiania indremisjon.

Vekkelsesmøter og unionsstriden

Den kjente vekkelsespredikanten Albert Lunde (1877 – 1939) holdt flere vekkelsesmøter i lokalene i årene 1905 – 1906. Møtene samlet store menneskemengder. Under unionsstriden i 1905 hadde Christian Michelsen møter med over 5000 tilhørere i møtesalen.

Møte med Rudolf Steiner

25. november 1919 holdt den tyske antroposofen Rudolf Steiner et foredrag i regi av Studentersamfunnet i lokalene mede tittelen «De høyere verdeners virkelighet». Det var over 2000 tilhørere på møtet, men det ble opplevd som en grov provokasjon av konservative indremisjonsmiljøer, som anså antroposofien for å være en ren vranglære.

Calmeyergatemøtet i 1920

Calmeyergatemøtet ble arrangert etter initiativ fra Det norske lutherske indremisjonsselskap som ønsker å samle frivillige organisasjoner til samarbeid. På møtet ble det vedtatt at organisasjonene ikke skulle samarbeide frivillig med dem som man mente brøt med deres syn på den bibelske autoriteten. Dette ble kalt for Calmeyergatelinjen og betydde at organisasjonene som tilsluttet seg denne linjen ikke ville samarbeide med liberale prester.

Den norske kirkes enhetsfront i 1940

Den 18. oktober 1940 ble Den norske kirkes enhetsfront proklamert fra Calmeyergaten. I møtet med nazistenes krav sto de liberale og konservative samlet. Det var viktig for å samle kristen-Norge at man proklamerte beslutningen fra Calmeyergaten. Det markerte at de konservative sto sammen med de liberale fra samme sted som de i 1920 hadde markert skillet.

Krigsårene og etterkrigstiden

Senere under andre verdenskrig ble lokalene rekvirert av okkupasjonsmakten. Etter krigen ble bygningen en periode brukt som lager. Det ble vedtatt å rive huset i 1971 og det ble oppført en forretningsgård og kontorbygning i årene 1986-1987 som eies av Kirkens Bymisjon.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

 Litteratur

  • Gilje, Caroline (2020, 18/1). Bedehusstriden: føles som om noe blir tatt fra en. Vårt Land, side 6
  • Montgomrey, Ingun og Larsen, Stein Uglevik (1981). Kirken, krisen og krigen. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Oftestad, Bernt T.; Rasmussen, Tarald og Schumacher, Jan (2001). Norsk kirkehistorie. Oslo: Universitetsforlaget
  • Sødal, Helje Kringlebotn (2020, 18/1). 100 år etter Calmeyermøtet er skillet fortsatt der. Vårt Land, side 36 – 37
  • Wisløff, Carl Fr. (1979). Norsk kirkedebatt gjennom 100 år. Oslo: Lunde

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg