CIA

National Security Act gjorde etterretningsvirksomheten permanent og ga et rettslig grunnlag til USAs etterretningssektor (kjent som Intelligence Community, forkortelse IC, i USA). Loven ga også rettslig grunnlag til posisjonen Direktør for sentral etterretning (Director of Central Intelligence, DCI) og opprettet CIA under direktøren. Hensikten med CIA var å samordne alle deler av USAs etterretningssektor under lederskapet til DCI. Frem til 2005 var DCI leder for både CIA og resten av USAs etterretningssektor, og vedkommende rapporterte direkte til presidenten og Det nasjonale sikkerhetsrådet.

Den første store reorganiseringen av USAs etterretningssektor skjedde i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001 med Intelligence Reform and Terrorism Prevention Act (IRTPA) som ble vedtatt i 2004. IRTPA fjernet stillingen DCI og opprettet stillingen nasjonal etterretningsdirektør (Director of National Intelligence, DNI). Siden 2005 har DNI overtatt den overordnede rollen som leder for etterretningssektoren og rådgiver til presidenten og det nasjonale sikkerhetsrådet. CIA-direktøren har fått tittelen Director of Central Intelligence Agency (DCIA) og rapporterer direkte til DNI.

Opp gjennom historien har mye av oppmerksomheten rundt CIA vært rettet mot dekkoperasjoner. CIA har også hatt vekslende hell i dette arbeidet. Regimeskiftet i Iran i 1953, der statsminister Muhammad Musaddiq ble styrtet og erstattet med sjahen Muhammad Reza Pahlavi, regnes som en av CIAs mest vellykkede operasjoner. På den annen side var for eksempel invasjonsforsøket på Cuba i 1961 (Bay of Pigs), hvor CIA hadde trent og finansiert eksil-kubanere for å styrte Fidel Castro, en total fiasko. CIA har også hatt ansvar for USAs destabiliseringspolitikk i Latin-Amerika (Guatemala, Den dominikanske republikk, Chile, Nicaragua), og organisasjonens rykte ble svekket da det ble kjent at CIA planla attentater på utenlandske statsoverhoder som Patrice Lumumba i Den demokratiske republikken Kongo og Fidel Castro på Cuba.

På 1970-tallet stod CIA ovenfor en ny skandale som resulterte i at Kongressen opprettet to komiteer for å etterforske ulovlige handlinger begått av amerikanske etterretningsorganisasjoner, spesifikt CIA, National Security Agency (NSA) og Federal Bureau of Investigation (FBI). I konteksten av Watergate-saken, som pågikk i USA i perioden 1972–1974, ba daværende CIA-direktør James R. Schlesinger CIAs ansatte om å sette sammen en sikkerhetsgradert rapport som beskrev ulovlige aktiviteter utført av organisasjonen. Schlesinger samlet sammen denne rapporten i 1973 som følge av at media stilte spørsmål ved mulig CIA-deltakelse i Watergate-skandalen. Dette resulterte i en rapport på over 700 sider som ble kjent som 'the family jewels'-rapporten.

I 1974 publiserte journalist Seymour Hersh en artikkel i The New York Times som avslørte noe av innholdet i denne rapporten. Spesifikt anklaget Hersh CIA for innenlandsk spionasje. Det viste seg også at anklagene stemte. Operasjon CHAOS var en CIA-ledet spionasjeoperasjon som fant sted i perioden 1967–1974 og var rettet mot amerikanske statsborgere for å avdekke mulig utenlandsk innflytelse på antikrig- og andre protestbevegelser innad i USA under Vietnamkrigen.

Som en følge av anklager i media opprettet Kongressen to komiteer i 1975 for å etterforske: Senatets Church Committee og Husets Pike Committee. Komiteene fikk tilgang til 'the family jewels'-rapporten og etterforsket blant annet CIAs forsøk på politiske attentater, statskupp, innenlandsk spionasje, generell mangel på tilsyn, effektiviteten til organisasjonen og den finansielle kostnaden til etterretningssektoren.

Komiteenes etterforskning førte til en rekke anbefalinger og endringer. Et permanent tilsynsrammeverk for USAs etterretningssektor ble opprettet med Senatets etterretningskomité (Senate Select Committee on Intelligence) i 1976 og Husets etterretningskomité (House Permanent Select Committee on Intelligence) i 1977. President Gerald Ford la frem en presidentordre (Executive Order 11905) i 1976 som blant annet forbød politiske attentater av utenlandske statsoverhoder og opprettet et styre nedsatt av presidenten for å føre tilsyn med etterretningssektoren. I 1978 ble Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA) vedtatt, som ga klare retningslinjer for elektronisk overvåking samt tilsyn. To år senere, i 1980, ble Intelligence Oversight Act vedtatt, som ga Senatet og Husets etterretningskomiteer ansvaret for å autorisere etterretningsorganisasjoners programmer og føre tilsyn med deres aktiviteter. I tillegg ble det bestemt at presidenten også må rapportere dekkoperasjoner til de to etterretningskomiteene.

Like fullt fortsatte CIA å være preget av skandaler i årene som fulgte. I Jimmy Carters presidentperiode nådde CIA bunnen av sin troverdighet etter den utenrikspolitiske fiaskoen i Iran-spørsmålet. CIA forutså ikke den folkelige støtten til Ayatollah Khomeini og den iranske revolusjonen i 1979. Som en følge av dette mislyktes CIA i å evakuere den amerikanske ambassaden i Teheran, noe som førte til en gisselkrise der amerikanske diplomater ble holdt som gisler i over et år.

Under president Ronald Reagan spilte CIA en mer betydelig rolle, blant annet i USAs Mellom-Amerika-politikk, og CIA-direktøren ble medlem av regjeringen. Samtidig ble organisasjonen rystet av blant annet Iran-Contras-affæren, hvor CIA solgte våpen til Iran og brukte pengene til å finansiere contraen i Nicaragua. Presidentene George H. W. Bush og Bill Clinton brukte mye tid på å gjenopprette CIAs autoritet og tilpasse organisasjonen til den nye situasjonen etter den kalde krigen. Like fullt ble CIA rammet av en ny skandale i 1994, da CIA-offiser Aldrich Ames og hans kone ble arrestert for å ha spionert for Sovjetunionen og Russland.

Etter terrorangrepet 11. september 2001 møtte CIA ny kritikk, blant annet for å ha undervurdert forvarslene om angrepet og å ha overvurdert truslene om masseødeleggelsesvåpen i Irak i 2003. Terroraksjonen og det nye trusselbildet førte også til en reorganisering av CIAs virksomhet, hvor bekjempelse av terrorisme overtok som en av CIAs viktigste arbeidsoppgaver.

Seks dager etter terrorangrepet signerte president George W. Bush et memorandum som ga CIA utvidet autoritet innenfor kontraterrorisme. Dette inkluderte autoritet til å fange og fengsle mistenkte medlemmer av al-Qaida. Ut fra dette oppstod det som ble kalt CIAs 'rendition, detention and interrogation program' (RDI-program). Dette programmet innebar arrestasjon av mistenkte terrorister, ekstraordinære utleveringer, hemmelig fengsling og bruk av harde avhørsteknikker. CIA etablerte hemmelige fengsler (kjent som 'black sites') i andre land hvor mistenkte terrorister ble sendt for fengsling og avhør. CIAs RDI-program eksisterte fra 2001 til 2009. Programmet var globalt i omfang og involverte samarbeid med en rekke andre land.

Black sites ble opprettet i flere land, blant annet Thailand, Afghanistan og en rekke østeuropeiske land. I disse fengslene brukte også CIA avhørsteknikker som ble kritisert for å bryte med både nasjonale og internasjonale lover mot tortur. Disse teknikkene ble kjent som 'enhanced interrogation techniques' og involverte blant annet bruk av stressposisjoner, søvnberøvelse og vanntortur. President George W. Bush anerkjente først offentlig eksistensen av CIAs black sites i september 2006. I januar 2009 signerte president Barack Obama en presidentordre som offisielt stengte CIAs black sites, forbød bruk av tortur og som skulle stenge fangeleiren Guantánamo Bay på Cuba innen ett år. I mars 2009 lanserte Senatets etterretningskomité en etterforskning av CIAs RDI-program. Dette førte til en rapport (kjent som 'the torture report') på over 6000 sider. Deler av rapporten ble offentliggjort i 2014.

En annen utvikling som resulterte fra 11. september var USAs bruk av væpnede droner mot al-Qaida og tilknyttede personer. USA utviklet to parallelle droneprogrammer: Ett styrt av militæret og ett styrt av CIA. Militærets droneprogram eksisterer i det åpne som en del av krigføring, og opererer kun i land hvor amerikanske styrker er stasjonert. CIAs droneprogram er derimot sikkerhetsgradert som hemmelig under CIAs autoritet til å utføre dekkoperasjoner, og har i stor grad blitt brukt utenfor krigssoner i land hvor amerikanske styrker ikke er utplassert.

USA brukte en væpnet drone i krig for første gang i november 2001, da en Predator-drone drepte al-Qaida-medlem Mohammed Atef i Afghanistan. Et år senere, i november 2002, utførte USA sitt første væpnede droneangrep utenfor en krigssone, da CIA brukte en drone i Jemen og drepte seks mistenkte al-Qaida-medlemmer. Siden da har CIA utført mange droneangrep i land som Jemen, Pakistan og Somalia. I og med at CIAs droneprogram er sikkerhetsgradert som hemmelig, oppgir ikke CIA informasjon til offentligheten om hvor de opererer, målutvelgelse eller dødstall. CIA har fått mye kritikk for sitt droneprogram, og kritikken har sentrert rundt temaer som sivile dødsfall og mangel på både rettsprosess, offentlig tilsyn og ansvarstilskrivelse.

CIA spilte en nøkkelrolle i både planleggingen, identifiseringen og gjennomføringen av aksjonen som drepte Osama bin Laden i Pakistan i 2011. CIA hadde fulgt med på bin Laden i flere år før terrorangrepet 11. september 2001. Siden 1990-tallet hadde CIAs senter for kontraterrorisme en seksjon med kodenavn Alec Station som var dedikert til å spore bin Ladens aktiviteter. Etter 11. september var CIA klar over at bin Laden benyttet seg av kurerer for å sende beskjeder, og de begynte å samle informasjon på potensielle kurerer som kunne lede de til bin Laden. Gjennom avhør av fanger i black sites fikk CIA informasjon om en kurer ved kallenavn Abu Ahmed al-Kuwaiti (hans ekte navn var Ibrahim Said Ahmed). CIA lokaliserte og overvåket al-Kuwaiti, og i 2010 ledet han dem til et bygningskompleks i Abbottabad i Pakistan. CIA igangsatte overvåking av komplekset, og 1. mai 2011 ble bin Laden drept under en CIA-ledet operasjon utført av amerikanske spesialstyrker (SEAL Team Six).

CIAs virksomhet er unndratt offentligheten, og mange kritikere har anklaget organisasjonen for å være en «stat i staten». CIA har skapt problemer for en rekke amerikanske regjeringer, men samtidig har CIAs etterretning og informasjon vært av uvurderlig hjelp for amerikanske myndigheter i over 50 år.