centimeter-gram-sekund-systemet, enhetssystem for bruk innen mekanikk og elektromagnetisme, hvor alle andre enheter blir avledet av de tre grunnenhetene centimeter, gram og sekund (et absolutt enhetssystem). Utviklet for vitenskapelig bruk av W. Weber og K. F. Gauss i 1840-årene.
CGS-systemet i mekanikk
Innen mekanikken utgjør CGS-systemet et koherent enhetssystem. Det er identisk med MKS-systemet som inngår i SI, bortsett fra at det der er valgt m og kg som grunnenheter.
CGS-systemet i elektromagnetisme
Innen elektromagnetisme er det definert to koherente CGS-systemer, det elektrostatiske og det elektromagnetiske, samt et tredje ikke-koherent system, det absolutte eller gausske CGS-systemet. Den vesentlige forskjellen på disse systemene og MKSA-systemet som inngår i SI, er at man i MKSA definerer ampere som en egen grunnenhet for elektromagnetiske størrelser.
I det elektrostatiske CGS-systemet defineres elektromagnetiske størrelser ved at permittiviteten for tomt rom settes lik én, og i det elektromagnetiske ved at permeabiliteten for tomt rom settes lik én. Dermed blir det mulig å uttrykke alle elektromagnetiske enheter ved hjelp av de tre grunnenhetene. Men fordi produktet av permittiviteten og permeabiliteten i tomt rom skal være lik 1/c2 (hvor c er lyshastigheten), vil samme størrelse få forskjellig måltall og dimensjon i de to systemene. For eksempel blir den elektrostatiske enheten for elektrisk strøm cm3/2g1/2s–2 = 3,336·10–10 A, mens den elektromagnetiske blir cm1/2g1/2s–1 = 10 A. Forholdet mellom dimensjonene er cm/s og forholdet mellom tallverdiene er lik lyshastigheten, målt i cm/s.
I det gausske CGS-systemet, som er det som har vært mest brukt, er elektrostatiske størrelser hentet fra det elektrostatiske systemet, mens elektrodynamiske og magnetiske størrelser er hentet fra det elektromagnetiske systemet. Det gausske systemet er derfor ikke koherent.
Betegnelser
Selv om alle enheter i CGS-systemene kan uttrykkes ved hjelp av grunnenhetene, er det innført spesielle navn på de mest vanlige, for eksempel i mekanikken for kraft: dyn = g cm s–2 = 10–5 N, for energi: erg = g cm2 s–2 = 10–7 J, for trykk: barye = dyn cm–2 = 10–1 Pa, for dynamisk viskositet: poise = g cm–1 s–1 = 10–1 Pa s–1, for kinematisk viskositet: stokes = cm2 s–1 = 10–4 m2 s–1.
I elektromagnetismen har man til dels brukt de samme navnene som i MKSA-systemet med forstavelsen stat- for elektrostatiske og ab- for elektromagnetiske enheter. Men for noen få enheter er det også fastsatt egne navn, for eksempel for elektrisk ladning: franklin = statcoulomb = 3,336·10–10 C, for elektrisk strøm: biot = abampere = 10 A, for magnetisk feltstyrke: ørsted = 103/4π A/m, for magnetisk flukstetthet: gauss = 10–4 tesla, for magnetisk fluks: maxwell = 10–8 weber.
Historikk
CGS-systemene, spesielt det gausske, var praktisk talt enerådende for vitenskapelig bruk innen fysikk i over hundre år, men har etter innføringen av SI i 1948 mer og mer måttet vike plassen for dette. For teknisk bruk var ingen av CGS-systemene velegnede og CGS-enhetene ble raskt avløst av de praktiske enhetene da de ble tatt i bruk omkring 1890.
Se også elektrisitet (måleenheter) og enhetssystemer.