Budapest-memorandumet

Budapest-memorandumet er en avtale fra 1994 hvor Russland, Storbritannia og USA forplikter seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser. Avtalen ble inngått som en del av ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, og vilkåret var at Ukraina kvittet seg med alle sine atomvåpen.

Faktaboks

Også kjent som

Budapest Memorandum on Security Assurances

Avtalen ble underskrevet av Ukrainas president, Leonid Kutsjma, Russlands president, Boris Jeltsin, Storbritannias statsminister, John Major, og USAs president, Bill Clinton.

Forpliktelser

Ifølge avtalen forplikter partene seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser. De skal avstå fra å true med, eller bruke væpnet makt mot Ukrainas territoriale integritet eller politiske uavhengighet (i henhold til maktforbudet) og avstå fra å bruke økonomiske pressmidler for å fremme egne interesser på en måte som undergraver Ukrainas suverenitet.

Statene forplikter seg videre til å be FNs sikkerhetsråd om umiddelbart å treffe nødvendige tiltak for å støtte Ukraina dersom landet blir utsatt for angrep eller trusler om angrep som involverer bruk av atomvåpen. De skal ikke bruke atomvåpen mot Ukraina med mindre Ukraina i samarbeid med et land som har atomvåpen angriper dem, deres territorier, deres væpnede styrker eller deres allierte.

Dersom en situasjon oppstår som aktualiserer disse forpliktelsene skal statene konsultere hverandre.

Gjennomføring og etterspill

Budapest Memorandum Ministerial
Budapest-memorandumet (1994) fikk fornyet aktualitet fra 2014 i forbindelse med Russlands annektering av Krim-halvøya under Ukraina-krisen. Et forsøk på å samle den såkalte Budapest-gruppen i Paris 5. mars 2014 for å diskutere den pågående krisen på Krim-halvøya strandet fordi Russland ikke møtte. Foto fra møtet i Paris. Nummer to fra høyre er USAs daværende utenriksminister John Kerry.
Budapest Memorandum Ministerial
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Ukrainas atomstridshoder ble overført til Russland for destruksjon, en prosess som var gjennomført 1. juli 1996. I de påfølgende årene kvittet Ukraina seg også med bombefly og rakettsiloer som hadde vært ment for bruk med atomvåpen. Som kompensasjon fikk Ukraina kjernebrensel til sine sivile atomkraftanlegg og økonomisk støtte.

Avtalen fikk fornyet aktualitet fra 2014 i forbindelse med Russlands annektering av Krim-halvøya under Ukraina-krisen. I forbindelse med krisen kritiserte USAs daværende president Barack Obama Russland for ikke å respektere avtalen. Et forsøk fra Ukraina på å samle den såkalte Budapest-gruppen i Paris 5. mars 2014 for å diskutere den pågående krisen på Krim-halvøya strandet fordi Russland ikke møtte. Også seinere forsøk på å samle undertegnerstatene til konsultasjoner har mislyktes.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 har den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj uttalt at en mulig framtidig, internasjonal sikkerhetsavtale for landet må inneholde langt mer spesifikke bestemmelser enn Budapest-memorandumet om vilkårene for militær assistanse i tilfelle ytterligere russisk aggresjon.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Bjørn Johan Berger

Her er det en viktig feil i artikkelen. Det står: "Budapest-memorandumet er en avtale om å forsvare Ukrainas suverenitet inngått mellom USA, Russland og Storbritannia i 1994." Dette kan tolkes som at avtalen var en forsvarsavtale. Men det var det ikke. Snarere var det en avtale som inneholdt et knippe sikkerhetsgarantier - altså at Russland, Storbritannia og USA lovet å ikke angripe eller true Ukraina. Men de lovet aldri å skulle forsvare Ukraina mot ytre aggresjon.

svarte Martin Paulsen

Takk for gode og viktige innspill! Jeg har gjort noen grep for å tydeliggjøre.

skrev Bjørn Johan Berger

Siden jeg er i farta: Avtalen var altså en ikke-angrepsavtale. Det er i tillegg en upresis opplysning i artikkelen: "Avtalen ble inngått som en del av ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, og vilkåret var at Ukraina kvittet seg med alle sine atomvåpen." Det burde fremkomme i artikkelen at Ukraina ikke "kvittet" seg med sine atomvåpen, men at de ble overlevert til Russland og at USA finansierte mesteparten av dette: Fra "Trilateral Statement by the Presidents of the United States,Russia and Ukraine": "President Clinton reaffirmed the United States commitment to provide technical and financial assistance for the safe and secure dismantling of nuclear forces and storage of fissile materials. The United States has agreed under the Nunn-Lugar program to provide Russia, Ukraine, Kazakhstan and Belarus with nearly USD 800 million in such assistance, including a minimum of USD 175 million to Ukraine. The United States Congress has authorized additional Nunn-Lugar funds for this program, and the United States will work intensively with Russia, Ukraine, Kazakhstan and Belarus to expand assistance for this important purpose. The United States will also work to promote rapid implementation of the assistance agreements that are already in place." Fra "Annex to the Janua ry 14 Trilateral Statement by the Presidents of the United States, Russia And Ukraine": "The three Presidents decided that, to begin the process of compensation for Ukraine, Russia will provide to Ukraine within ten months fuel assemblies for nuclear power stations containing 100 tons of low-enriched uranium. By the same date, at least 200 nuclear warheads from RS-18 (SS-19) and RS- 22 (SS-24) missiles will be transferred from Ukraine to Russia for dismantling. Ukrainian representatives will monitor the dismantling of these warheads. The United States will provide USD 60 million as an advance payment to Russia, to be deducted from payments due to Russia under the highly-enriched uranium contract. These funds would be available to help cover expenses for the transportation and dismantling of strategic warheads and the production of fuel assemblies." Kilde (NB pdf-fil): https://www.brookings.edu/wp-content/uploads/2016/06/05_trilateral_process_pifer.pdf

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Ukrainas samtidshistorie

Jørn Holm-Hansen
Dr. polit., OsloMet – storbyuniversitetet