Befridde fanger i Buchenwald

Tvangsarbeidere i Buchenwald som ble befridd av amerikanske tropper. Bildet er tatt 16. april 1945.

Utryddelsesleire og utvalgte konsentrasjonsleire

Tyske utryddelsesleire (rødt) og utvalgte konsentrasjonsleire vist på kart med dagens grenser.

Utryddelsesleire og utvalgte konsentrasjonsleire
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Buchenwald var en nazistisk konsentrasjonsleir på Ettersberg i Tyskland, åtte kilometer fra Weimar. Over 250 000 mennesker var fanger i Buchenwald og dens 136 uteleire i perioden 1937–1945, før og under andre verdenskrig.

Faktaboks

Uttale
bˈu:xənvalt

Over 56 000 mennesker døde i leiren på grunn av mishandling, sult, overanstrengelser, sykdommer eller medisinske eksperimenter. På slutten av krigen var Buchenwald den største konsentrasjonsleiren på tysk jord.

Kort historikk

Planleggingen av leiren startet sommeren 1936, og 15. juli 1937 ble 149 fanger fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen sendt til Ettersberg for å starte byggingen av den nye leiren. Sachsenhausen var arkitektonisk forbilde for Buchenwald, og leiren ble bygget som en funksjonell enhet oppdelt i fangeleir, SS-kaserne, kommandantur og SS-eide verksteder. Under andre verdenskrig ble leiren videre utvidet og ombygget.

Leiren var opprinnelig bygget for 8000 fanger, men hadde på slutten av krigen ti ganger så mange.

Fangesamfunnet

De fleste fangene i leiren var politiske fanger og Jehovas vitner, men fanger i alle kategorier var representert. Etter at andre verdenskrig brøt ut og fangene ble viktig tvangsarbeidskraft for tysk rustningsindustri, økte deportasjonene av fanger fra de okkuperte landene, og politiske fanger fra Vest- og Sør-Europa ble sendt til Buchenwald.

Fra midten av 1942 til midten av 1944 steg andelen utenlandske fanger til over 90 prosent, også fordi evakueringen av leire i Øst-Europa skjøt fart i 1944 som følge av den Røde Armés fremmarsj. Fra 1943 dominerte to store fangegrupper i leiren, nemlig sovjetiske og polske tvangsarbeidere samt politiske fanger fra de okkuperte landene. I midten av 1944 utviklet det seg en tredje større gruppe: ungarske og polske jøder.

Buchenwald var en leir for mannlige fanger, men 16 kvinner ble i juli 1943 sendt til leiren fra Ravensbrück og plassert i en leirbordell. Videre hadde Buchenwald enkelte uteleire for kvinnelige fanger.

Død og massemord

Funksjonshemmede jøder
I Buchenwald ble det gjennomført systematiske drap på fysisk og psykisk syke. Nazistene betraktet mennesker med funksjonshemminger som biologisk mindreverdige. Bildet viser en gruppe utviklingshemmede jøder som var fanger i Buchenwald. Bildet er tatt i 1938.
Av .

Etter modell fra Sachsenhausen ble det i Buchenwald bygget et «nakkeskuddanlegg» som først og fremst ble brukt til massemord på over 8000 sovjetiske krigsfanger i 1941–1942. Over 70 personer ble hengt i leiren, deriblant mange polske offiserer og medlemmer av allierte spionasjetjenester.

Buchenwald fungerte også som et av Gestapos henrettelsessteder. Et av de mest kjente ofrene var lederen av det tyske kommunistpartiet Ernst Thälmann. I Buchenwald ble det også gjennomført systematiske drap på fysisk og psykisk syke, og slike fanger ble også deportert videre til andre institusjoner for å bli drept der. Nazistene betraktet mennesker med fysiske og psykiske funksjonshemminger som biologisk mindreverdige, og gjennomførte flere drapsaksjoner mot disse gruppene.

SS gjennomførte dessuten flere medisinske forsøk på fanger, blant annet med flekktyfus og betennelser. De fleste ofrene døde som følge av eksperimentene.

Norske fanger

UiO
30. november 1943 gikk naziregimet til massearrestasjoner av studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo.
UiO
Av /Riksarkivet.
Lisens: CC BY 2.0

Rundt 680 nordmenn ble sendt som fanger til Buchenwald under den tyske okkupasjonen av Norge.

Den største gruppen av norske fanger besto av 353 studenter som ble arrestert under Gestapos aksjon mot Universitetet i Oslo 30. november 1943. Disse ble særskilt behandlet og utsatt for ideologisk omskolering. Målet var å gjøre studentene til en fortropp som skulle drive nazistisk propaganda i Norge. Ingen av nazistenes forsøk på å omvende studentene lyktes. De norske studentene fikk bedre behandling og mer mat enn de andre fangene, i tillegg mottok de mange hjelpesendinger fra Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner. Overskuddsmaten ble brukt til et utstrakt hjelpearbeid i leiren, særlig ovenfor jødiske barn og sovjetiske fanger som var spesielt utsatt for brutal behandling og sult i leiren.

Den andre store norske fangegruppen besto av politiske fanger som var arrestert for ulike typer motstandsarbeid i Norge. Disse bodde ikke sammen med de norske studentene, men det var flere typer kontakt mellom gruppene, og også norske politiske fanger fikk hjelp av studentene, både i form av ekstra mat og medisinsk hjelp. En stor del av studentene var medisinstudenter og bisto med helsefaglige råd og bistand når noen ble syke.

De fleste av de politiske fangene var menn i og med at Buchenwald var en leir for mannlige fanger, men enkelte av uteleirene som sorterte under Buchenwald hadde kvinnelige fanger. Sensommeren 1944 ble tre norske kvinner; Jorunn Housken, Jenny Kiran og Magda Veseth, overført fra Ravensbrück til uteleiren Altenburg. Denne leiren var et samarbeid mellom Buchenwald og ammunisjonsprodusenten Hugo Schneider AG (HASAG).

I januar 1945 ankom grupper av fanger fra Auschwitz, som nå ble forlatt av SS fordi den røde armé nærmet seg (Auschwitz ble befridd 27. januar 1945). Blant disse var fem norske jøder: Leo Eitinger, Assor og Pelle Hirsch, Julius Paltiel og Samuel Steinmann. Jødiske fanger ble skilt fra andre fanger i leiren og ble stort sett holdt fanget i «Kleinlager», «den lille leiren», som var adskilt fra det øvrige leirområdet med piggtråd. Det lyktes likevel å etablere kontakt mellom de fem jødiske nordmennene og andre norske fanger, og å få i stand overlevering av mat.

I slutten av februar 1945 ble norske politiske fanger, norske studenter og danske fanger sendt til konsentrasjonsleiren Neuengamme med tog som en del av hvite-busser-aksjonen. Det var dårlig framkommelighet på tyske veier som følge av utstrakt bombing, derfor ble det ansett som for komplisert og risikabelt å sende busser til Buchenwald og fangene ble i stedet sendt med tog til Hamburg. De fem norske jødene fikk imidlertid ikke tillatelse av SS-leirledelsen til å bli med. De ble først befridd da amerikanske styrker frigjorde leiren 11. april 1945.

Elsa Kvamme, datter av den tidligere Buchenwald-fangen Elling Kvamme, har laget dokumentarfilmene Tysklandsstudenter del 1 : Studenter i rasestaten (1997) og Tysklandsstudenter del 2 : Buchenwaldtåken (1997) om de norske studentene fra Universitetet i Oslo som blant annet ble sendt til Buchenwald.

Krigens slutt

Minnesmerke
Minnesmerke for konsentrasjonsleiren i Buchenwald.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

En hemmelig motstandsorganisasjon blant en del kommunistiske fanger fra ulike land, kalt den internasjonale leirkomiteen, arbeidet for å etablere militære grupper innad i leiren. Fangene fryktet at SS ville forsøke å drepe alle fangene hvis de allierte kom for nær, og hadde klart å skaffe til veie noen våpen. Fangene forsøkte også å motsette seg evakueringen av leiren.

Om ettermiddagen 11. april 1945 hadde de fleste SS-vaktene flyktet fra leiren. Etter at tropper fra den sjette amerikanske panserdivisjonen hadde nådd leirområdet, klarte den illegale leirkomiteen å ta kontroll over vakttårnene og åpnet leirporten til de ventende amerikanske styrkene. I DDRs historieskriving ble denne hendelsen stilisert til historien om de kommunistiske fangenes frigjøring av leiren, og amerikanernes innsats ble fortiet. På grunn av denne spesielle hendelsen, og fordi Thälmann ble drept her, spilte Buchenwald en hovedrolle i DDR som nasjonalt symbol på den antifascistiske motstandskampen og ble det viktigste «nasjonale minnestedet».

Det sovjetiske hemmelige politiet NKVD brukte deler av fangeleiren som interneringsleir i årene 1945–1950.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Benz, Wolfgang og Barbara Distel: Der Ort des Terrors, bd. 3, 2006.
  • Kogon, Eugen: Der SS-Staat, 1946.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg