betegnelse brukt i den vestlige verden om den rett de sosialistiske land – særlig Sovjetunionen – skulle ha til å intervenere i et annet lands indre forhold hvis de anså det sosialistiske system der for truet. Betegnelsen, som fikk navn etter generalsekretæren i det sovjetiske kommunistparti, ble først tatt i bruk i forbindelse med Warszawapakt-statenes invasjon i Tsjekkoslovakia 21. aug. 1968.
En omfattende presentasjon av doktrinen ble fremlagt i en artikkel i det sovjetiske partiorganet Pravda sept. 1968 av professor S. Kovaljov. I artikkelen heter det at «formell overholdelse av et lands selvbestemmelsesrett i den konkrete situasjon som oppstod i Tsjekkoslovakia, ville ha medført selvbestemmelsesrett for det arbeidende folks fiender og ikke for det arbeidende folk og massene ... Sovjetunionen og de andre sosialistiske land gjør ikke krav på noen rett til å eksportere revolusjon, men i Tsjekkoslovakia benyttet de sin rett til å forhindre import av kontrarevolusjon til landet.»
Sovjetunionen oppgav doktrinen i slutten av 1980-årene og muliggjorde dermed de demokratiske omveltningene i Øst-Europa. På et utenriksministermøte i Warszawapakten oktober 1989 ble det offisielt erklært at en slik rett ikke lenger eksisterte.