Bravo-ulykken

den første alvorlige ukontrollerte utblåsning (blowout) i Nordsjøen; oppstod 22. april 1977 på plattformen Bravo på Ekofiskfeltet. Under vedlikeholdsarbeid på en produksjonsbrønn begynte brønnen å blåse ut olje. Årsaken var at brønnen ikke var skikkelig trykkstabilisert (drept) med tungt boreslam, og at man ikke klarte å sette en plugg i brønnhodet. Istedenfor den foreskrevne plugg stolte man på en produksjonssikringsventil som løsnet. Etter bl.a. hjelp fra amerikanske brønndreperfirmaer lyktes det å stenge brønnen 30. april. Oljeutslippet ble beregnet til ca. 20 000 tonn, men nyere beregninger, basert på produksjonshistorien på Ekofisk, reduserer dette anslaget for utslipp til ca. 9000 tonn.

Fordi ulykken skjedde på et værmessig gunstig tidspunkt, og fordi mer enn halvparten av oljen fordampet, ble det ikke påvist skade på livet i havet etter ulykken. Et ukjent antall sjøfugl ble likevel drept. Det ble brukt et betydelig, men ukjent kvantum kjemikalier for å bryte ned oljen i sjøen.

Bravo-ulykken avslørte alvorlige mangler ved norsk oljevernberedskap, men utblåsningen fikk ingen nevneverdige konsekvenser for den videre oljeutvinningen i Nordsjøen. Kravene til utdanning av oljepersonell ble imidlertid skjerpet som en følge av ulykken (Leiroutvalget).

Anbefalte lenker