[påʒånj], gr. Istropolis, hovedstad i Slovakia, der Karpatene og Alpene møtes ved Donau; 417 650 innb. (2006). Jernbaneknutepunkt, lufthavn og viktig havn ved Donau. Kjemisk, elektroteknisk, næringsmiddel- og annen industri, bl.a. det store Slovnaft-raffineriet (petroleum). Betydelig vindyrking og vinproduksjon, særlig av gode hvitviner. Rike idretts- og rekreasjonsmuligheter, bl.a. ved de mange kunstige innsjøer. Byen er Slovakias kultursentrum med flere teatre, stor opera- og ballettscene, symfoni- og kammerorkestre, nasjonalgalleri, mange museer og forskningssentra m.m. Internasjonale musikk-, teater- og filmfestivaler, kunstbiennaler m.m. Slovakias største universitet (grunnlagt 1919), teknisk høyskole, musikk- og handelshøyskole, kunst-, musikk- og teaterakademi. Romersk-katolsk erkebispesete og luthersk bispesete.
Bybeskrivelse. Bybildet domineres av den nå velrestaurerte renessanseborgen på en høyde nær byens sentrum. I byens vestre utkant, over sammenløpet av elvene Donau og Morava (ty. March), står ruinene av den gotiske Devín-borgen. Av severdigheter ellers kan nevnes den gotiske St. Martin-katedralen fra 1200-tallet, der de ungarske konger ble kronet i perioden da Budapest var under tyrkisk styre, det gamle rådhusets renessansebygg, flere barokkirker og palasser, det klassisistiske Primaspalasset, en del sezession-bygninger o.a.
Historikk
Bratislava ligger ved et viktig strategisk punkt, stedet har vært bebodd i flere tusen år og ble befestet bl.a. av romerne. Byrettigheter i 1291. Byen var trespråklig (tysk, slovakisk, ungarsk) fra høymiddelalderen (mulig tidligere) til den annen verdenskrig; frem til 1918 var det tyske elementet sterkest, deretter fulgte stor innflytting fra den slovakiske landsbygda og byen ble nokså raskt slovakisert. I dag utgjør slovakene en klar majoritet, men det finnes også ungarere, tyskere, sigøynere, kroater, tsjekkere og jøder blant befolkningen. I perioden 1536–1784 var Bratislava Ungarns hovedstad, til 1848 sete for den ungarske riksdag. På slutten av 1700-tallet og i første halvdel av 1800-tallet sentrum for den slovakiske nasjonale oppvåkning. Først nyttårsaften 1918 ankom de tsjekkoslovakiske styrker byen, som fra 1919 ble slovakenes hovedstad innen Tsjekkoslovakia. I perioden 1939-1945 var Bratislava hovedstad for en nominelt selvstendig slovakiske republikk. Da Tsjekkoslovakia fra 1. januar 1969 ble omdannet til en føderasjon, ble Bratislava hovedstad for den slovakiske delstaten. 1. januar 1993 ble byen hovedstad i den uavhengige slovakiske republikk og sete for landets president, parlament og regjering.
Kommunikasjon
Bratislava ble i januar 1914 forbundet med Wien ved trikk/forstadsbane sør for Donau. Denne banen ble ødelagt i sluttfasen av annen verdenskrig. Gjennom den kalde krigen var Bratislava og Wien forbundet med jernbane over Marchegg nord for Donau. Den nye og raskere hovedforbindelsen sør for Donau, over Petrzalka og Kittsee, ble åpnet på 2000-tallet. Etter Slovakias selvstendighet i 1993 ble det satset stort på motorveiforbindelser innad i Slovakia. Motorveien sørover mot Budapest kom imidlertid ikke på plass før etter årtusenskiftet. Først i november 2007 ble det mulig å kjøre motorvei de 60 kilometrene mellom Bratislava og Wien.