Brasil – demokratisering. Militæreliten grunnla under diktaturperioden partiet Aliança Renovadora Nacional (ARENA). Inntil 1979 var det eneste lovlige opposisjonspartiet Movimento Democrático Brasileiro (MDB), som var bundet til de militæres lover i den grad at dets innflytelse ikke var reell. Opposisjonen kom derfor i stor grad til uttrykk gjennom demonstrasjoner i gatene. Under president Geisel (1974–79) ble det tydelig at fraksjoner innen militæret så tiden inne til gradvis å forandre det politiske systemet. MDB fikk stadig større tilslutning og utgjorde en seriøs trussel mot ARENA ved valget i 1978 da general Figueiredo overtok som president. Den gradvise åpningen innebar at en ny partilov trådte i kraft i desember 1979 som gjorde slutt på topartisystemet. Arbeiderpartiets (PTB) leder Brizola vendte tilbake fra eksil og Tancredo Neves opprettet Partido Democrático Brasileiro(PDB). Regjeringspartiet skiftet navn til Partido Demócrata Social (PDS) og MDB het heretter PMDB. Hensikten med «åpningen» var åpenbart å splitte opposisjonen foran neste valg. Fagforeningene ble igjen lovlige og benyttet anledningen til å organisere omfattende streiker i São Paulo, Latin-Amerikas største industrisenter.
Samtidig begynte «det økonomiske mirakelet» å rakne. Utenlandsgjelden var formidabel og fortsatt økende. Konsekvensene av militærets prestisjepolitikk ble dramatisk synlige. Ved valget i 1982 seiret regjeringspartiet PDS gjennom en innviklet valgprosedyre som levnet de øvrige partiene få muligheter. Figueiredo fortsatte som president, denne gangen uten uniform. Det ble hans oppgave å forberede overgangen til virkelige valg og forhandle seg frem til en løsning med det internasjonale valutafondet IMF. Landet vurderte faktisk å erklære seg konkurs, en dramatisk utfordring for det internasjonale økonomiske system. Valget i 1985 ble derfor preget av de enorme økonomiske vanskelighetene og en dramatisk stigende arbeidsløshet. I det første direkte presidentvalget 1985 seiret koalisjonen Aliança Democrática, og veteranen Tancredo Neves symboliserte slutten på militærepoken. Før innsettelsen i april døde imidlertid Neves. Hans etterfølger ble José Sarney, opprinnelig fra det regjerende partiet PDS. Overgangen ble derfor mer moderat enn man hadde ventet seg med Neves som statsoverhode.