norsk øy i det sørlige Atlanterhavet på ca. 54° 25ʹ s.br., 3° 21ʹ ø.l., dekker et areal på 49 km2, ubebodd. På grunn av sin isolerte beliggenhet ofte kalt Jordens ensomste øy.
Bouvetøya utgjør toppen av en basaltvulkan, som fra et dyp på et par tusen meter hever seg til 780 moh. (Olavtoppen). En del ettervulkansk virksomhet kan ennå observeres (damp). Øya, som er den sørligste på Den midtatlantiske rygg, er omtrent helt bredekket. Enkelte steder, særlig på vestkysten, stikker det frem stupbratte fjellsider mot sjøen. Bare noen få steder er det landingsmuligheter og da bare i godt vær. Ved sørvestkysten ligger en ca. 500 m lang, men ganske lav holme, Larsøya.
Plante- og dyreliv
Vegetasjonen begrenser seg vesentlig til litt mose og lav. Titusener pingviner og antarktisk havhest hekker på Bouvetøya om sommeren, og her er også en stamme på rundt tusen kerguelenpelssel og noen hundre sørlige sjøelefanter.
Historikk
Øya ble oppdaget i 1739 av den franske oppdagelsesreisende J. B. C. Bouvet de Lozier, som trodde det land han så, var en del av det store Sydland man den gang drømte om, og gav det navnet Cap Circoncision. Den første Norvegia-ekspedisjonen under kaptein H. Horntvedts ledelse gjorde landgang på øya 1. des. 1927 og annekterte den for Norge. Ved kgl.res. av 23. jan. 1928 ble Bouvetøya trukket inn under norsk statshøyhet, og i 1930 ble øya gitt status som biland.