Bounty

Bounty seilte fra England i desember 1787 og ankom Tahiti i oktober 1788. Det tok fem måneder før skipet kunne seile igjen, og på det tidspunktet hadde flere av mannskapet allerede vurdert å bli på øya. Tre uker etter at de hadde forlatt Tahiti begikk deler av mannskapet 28. april 1789 mytteri ledet av styrmannen Fletcher Christian. Skipssjefen, William Bligh, og 19 av mannskapet ble satt i en åpen båt. Resten seilte under kommando av styrmann Fletcher Christian til Tahiti, hvor 16 mann gikk i land. Disse ble senere arrestert, og de gjenlevende dømt ved krigsrett i England, tre til døden.

Fletcher Christian, åtte mann av besetningen og noen tahitiske menn og kvinner slo seg i 1790 ned på øya Pitcairn, hvor Bounty ble brent. Øya ble kolonisert, men sterke personlige motsetninger kom til å prege det lille samfunnet, og i 1808 var bare én av Bounty-folkene, Alexander Smith, i live. Han fremstod som en mild og sterkt religiøs leder for den lille befolkningen bestående av kvinner og barn. Det britiske admiralitet fikk i 1809 underretning om Pitcairn-kolonien, men unnlot å foreta seg noe, og Smith fikk leve i fred på sin øy til han døde i 1829. Etterkommere av mytteristene lever på Pitcairn- og Norfolkøya.

Mytteriet har gitt stoff til tre romaner av amerikanerne Charles Nordhoff og James Hall, og den svenske etnografen Bengt Danielsson utgav i 1962 Med Bounty til Söderhavet (norsk oversettelse «Mytteriet på Bounty som det virkelig var», samme år). Mytteriet er dessuten omhandlet i flere populære spillefilmer: en fra 1935, med Charles Laughton som Bligh og Clark Gable som Christian, en fra 1962 med Trevor Howard og Marlon Brando (Mutiny on the Bounty); og en fra 1984 med Anthony Hopkins og Mel Gibson (The Bounty).

• Fletcher Christian
• William Bligh
• Pitcairn