Bougainville – Store norske leksikon

Faktaboks

Bougainville

Uttale: bugɛvˈil

Flagg

Bougainville.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Menn med det tradisjonelle upe-hodeplagget på Bougainville i kø for å avgi stemme under folkeavstemningen i 2019 om øygruppa skal bli selvstendig eller forbli en del av Papua Ny-Guinea. 98 prosent stemte for uavhengighet.

Fra folkeavstemningen om selvstendighet i 2019

Av Jeremy Miller, AP/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Autonomous Region of Bougainville

Electionworld.

Lisens:

CC BY 3.0 — Autonomous Region of Bougainville

Electionworld.

Lisens:

Bougainville er en øy vest i Stillehavet. Det er den største øya i øygruppen Salomonøyene, men tilhører staten Papua Ny-Guinea.

Øya danner sammen med Buka Island og noen atoller The Autonomous Region of Bougainville (tidligere North Solomons Province), med et areal på 10 049 kvadratkilometer og med 249 358 innbyggere (2011). Den viktigste byen er Arawa. Det snakkes både austronesiske (16) og papuanske (9) språk i Bougainville, og engelsk og tok pisin er offisielle språk. I en folkeavstemning i 2019 stemte Bougainvilles befolkning med overveldende flertall for å bli en selvstendig stat.

Bougainville er en fjellrik øy av vulkansk opprinnelse, omgitt av korallrev. Fjellkjeden Emperor i nord hever seg opp til 2743 meter over havet (Mount Balbi). Eksport av kopra, kakao og tømmer er viktig. Ved byen Panguna ligger en av verdens største kobbergruver, med en estimert reserve på om lag én milliard tonn kobber. Gruven var i drift fra 1972 til 1989.

Historie

I henhold til arkeologiske funn, har Bougainville vært bebodd i nærmere 30 000 år. Øya har sitt navn etter franskmannen Loius Antoine de Bougainville som kom dit under en ekspedisjon i 1768 og navnga den etter seg selv. Øya kom under tysk administrasjon i 1898. Den ble okkupert av australske tropper i 1914, og ble en del av det australske mandatområdet i 1920. Bougainville var under japansk okkupasjon i 1942–1944, under andre verdenskrig.

Bougainville ble i 1975 en del av Papua Ny-Guinea, til tross for agitasjon for selvstendighet. Separatistbevegelsen Bougainville Revolutionary Army (BRA) har siden 1988 kjempet for løsrivelse. Striden førte i 1989 til stengning av den rike australsk-eide kobbergruven Panguna. BRA erklærte i 1990 Bougainville for selvstendig, men Papua Ny-Guinea svarte med militær blokade. Papua-hæren erobret i 1992 den viktigste byen, Arawa. Kampene kostet flere hundre menneskeliv. En våpenhvileavtale ble undertegnet i 1998.

I 2001 ble en fredsavtale underskrevet, og det første valget i den autonome regionen ble holdt i 2005.

Folkeavstemningen i 2019

I en folkeavstemning avholdt mellom 23. november og 7. desember 2019 stemte et overveldende flertall av øyas befolkning (98 prosent av 181 000 avgitte stemmer) for at Bougainville skulle løsrives fra Papua Ny-Guinea og blir en selvstendig stat.

Avstemningen var kun rådgivende, og myndighetene i Papua Ny-Guinea må godkjenne resultatet før Bougainville kan oppnå full uavhengighet. Dette kan ta flere år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

4. januar 2020 skrev Jon Vidar Bergan

Jeg savner dette i artikkelen: Hvilket språk man snakker på Bougainville.

13. januar 2020 svarte Astrid Anderson

Takk for tilbakemeldingen. Jeg har oppdatert artikkelen med kort informasjon om språk (se mer om språk i artikkelen om Papua Ny-Guinea).

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Papua Ny-Guineas geografi

Astrid Anderson

Universitetet i Oslo