Botsfengselet

Oslo, tidligere landsfengsel for menn med lengre tids fengselsstraff. Da det ble nedlagt 1970, ble de innsatte flyttet til det nye Ullersmo landsfengsel på Kløfta. De tre cellefløyene i det gamle Botsfengselet gjennomgikk en omfattende modernisering, og ble fra 1975 en del av Oslo kretsfengsel, fra 2001 Oslo fengsel. Bygningene er fredet.

Historikk

Botsfengselet ble opprinnelig tatt i bruk 1851, bygd etter forslag av Straffanstaltkommisjonen av 1837. Kommisjonen foreslo bygd 7 botsfengsler med i alt 2100 plasser. Av økonomiske grunner ble det bygd bare ett, på Åkebergløkka, med 223 plasser. Opprinnelig hadde fengselet tre cellefløyer som strakte seg ut fra en sentralhall (arkitekt H. E. Schirmer); i 1884 ble det bygd til en fløy med fengselskirke, hvor fangene hadde énmannsbåser (arkitekt J. W. Nordan). En fjerde fløy, verkstedfløyen, ble tatt i bruk i 1934. Fra 1945 hadde Botsfengselet en koloni med 60 plasser på Røafeltet i Nes på Romerike med skogs- og jordbruksarbeid som beskjeftigelse.

Opprinnelig mottok Botsfengselet mannlige fanger fra 18 til 31 år som var dømt etter Kriminalloven av 1842 til straffarbeid fra 6 måneder til 6 år. En egen lov om Botsfengselet av 20. aug. 1848 bestemte at straff utholdt i Botsfengselet skulle forkortes med en tredjedel. Dette skyldtes den strenge enromsbehandling som var forutsatt i Botsfengsel-loven etter forbilde av det såkalte Philadelphia-system i motsetning til det utstrakte, men høyst forkastelige fellesskap i straffarbeidsanstaltene på festningene («slaveriene»). Loven opphevde for Botsfengselets vedkommende bestemmelsen om at fanger innsatt i straffarbeidsanstaltene skulle belegges med jern.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Fengsel

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.