Faktaboks

Boston
Uttale
bˈåstən
Innbyggertall
675 647 (2020)
Boston

Kart over Boston

Av /Store norske leksikon ※.
Boston

En del av Bostons havnefront med tett høyhusbebyggelse

Av /NTB Scanpix ※.

Boston er hovedstad og største by i delstaten Massachusetts. Byen ligger i nordøstlige USA, ved utløpet av elvene Charles River og Mystic River innerst i Massachusetts Bay. Boston har 675 647 innbyggere og danner kjernen i en større byregion, Greater Boston, med rundt 4,9 millioner innbyggere (US Census, 2020).

Næringsliv

Boston er senter for New Englands nærings- og kulturliv. Havnen er en av de viktigste på Atlanterhavskysten. Importen omfatter blant annet vin, biler, naturgass og olje. Eksporten var tidligere sentrert rundt en betydelig fiskeindustri; i dag er skrapmetall den største eksportvaren. Næringslivet domineres av finans-, forsikrings- og handelsvirksomhet. Industrien er mangesidig med trykkerier og forlagsvirksomhet, næringsmiddel-, konfeksjons- og høyteknologisk industri. Våpen- og elektronikkindustrien, som har ekspandert kraftig siden 1960, er i stor grad lokalisert til forstedene, særlig langs ringveien Route 128 og Research Row i Cambridge. Den internasjonale lufthavnen (Logan Airport) ligger øst for sentrum.

Kultur

Boston er et usedvanlig rikt utdanningssenter. Allerede i 1635 fikk byen landets første offentlige skole, Boston Public Latin School. Byen har flere universiteter, blant annet Boston University, grunnlagt i 1869, og Northeastern University, grunnlagt i 1898. I Cambridge, på den andre siden av Charles River, ligger det verdensberømte Harvard University, grunnlagt i 1636, Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Radcliffe College for kvinner, som nå er affiliert med Harvard University. Over 50 andre høyere læresteder finnes innenfor byområdet, blant annet noen av landets beste universitetssykehus.

Boston har en rekke biblioteker, museer og kunstsamlinger. Boston symfoniorkester, grunnlagt i 1881, hører til de mest anerkjente i verden. Det samme gjelder Boston Pops Orchestra. Bostons fremtredende stilling i amerikansk kulturliv har gitt byen tilnavnet «Amerikas Athen», en betegnelse den særlig fortjente i andre halvdel av 1800-tallet, da Henry Longfellow, Ralph Emerson, Robert Lowell og Henry Thoreau kastet glans over byen.

Byen har katolsk erkebispesete og protestantisk (episkopalt) bispesete. Boston er sentrum for unitarene i Amerika og er Christian Science-bevegelsens hjemsted, med den velkjente avisen Christian Science Monitor.

Bybeskrivelse

Back Bay
Back Bay

Etter amerikanske forhold har Boston mange gamle bygninger, blant annet Christ Church (1723), Old State House (1748), Faneuil Hall (1762), State Capitol (1798), romersk-katolsk og protestantisk domkirke og Boston Custom House. Til tross for bygging av mange store forretnings- og kontorkomplekser i 1960- og 1970-årene, for eksempel det høye John Hancock Tower, har de sentrale deler av byen ennå mange trange og krokete gater. Den smale Washington Street hører fremdeles til de fornemste butikkgater. Vest for sentrum ligger noen av de mest attraktive boligstrøkene, Beacon Hill og Back Bay, med typisk arkitektur fra henholdsvis første og andre halvdel av det 19. århundre.

Blant byens mange parker hører Boston Common og den store Franklin Park med zoologisk hage, til de mest kjente. Flere broer forbinder Boston med Cambridge og de andre forstedene nord for Charles River.

Historie

Teselskapet i Boston

Kolonistene i Nord-Amerika var uvillige til å betale toll på te og demonstrerte mot britene ved å kaste lasten på sjøen i det såkalte «Teselskapet i Boston», 1773. Striden om tollovene samlet koloniene mot britene og utviklet seg til den nordamerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783).

Teselskapet i Boston
Av .

Etter at Massachusetts Bay Company ble stiftet i 1630, ble Boston det kulturelle og finansielle senteret i den ekspanderende kolonien. Byen ble anlagt på halvøya Shawmut, og fikk sitt navn etter Boston i England, som flere av kolonistene var fra, blant dem guvernør John Winthrop og koloniens første sorenskriver, presten Isaac Johnson. Byen spilte en ledende rolle i begivenhetene som kulminerte med den amerikanske uavhengighetskrigen.

Allerede i 1770 var det et folkeopprør mot de engelske soldatene (Boston-massakren). 16. desember 1773 ble det gjennomført en protestaksjon mot at britene forlangte toll på te som ble importert fra England. En hel båtlast med te ble kastet på sjøen i Boston havn («The Boston Tea Party»). 17. juni 1775 fant det første større slag sted på Bunker Hill i Charlestown. 17. mars 1776 inntok George Washington Boston. Etter revolusjonen ble Boston USAs kulturelle og intellektuelle sentrum.

Den sterke industrialiseringen frem mot midten av 1800-tallet førte til en forverring av de sosiale forholdene. Det utviklet seg en stor arbeiderklasse, og de fleste av dem var irske immigranter som kom etter den store hungerkatastrofen i 1840-årene. Ved slutten av den amerikanske borgerkrigen var Boston den fjerde største industribyen i landet. Samtidig mistet byen sitt kulturelle førerskap til New York.

Byens betydning avtok under første halvdel av 1900-tallet, og Boston har etter andre verdenskrig hatt store boligproblemer med en betydelig slum. De føderale myndighetene har stilt spesielle krisefond til disposisjon, og byen har de siste tiårene bedret sin økonomiske situasjon betraktelig, blant annet gjennom utvikling av ny høyteknologisk industri som bygger på den store kompetansen som finnes i området.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg