den første politiske masseorganisasjonen i Norge, grunnlagt av Søren Jaabæk ved stiftelsen av Bondevennerne 1865. I 1870 hadde bevegelsen 208 lokalforeninger med hovedsete i Mandal. Bevegelsens hovedorgan, Folketidende, hadde opptil 20 000 abonnenter. Den økonomiske depresjonstid for bøndene i 1860-årene var bakgrunnen både for stiftelsen og den hurtige vekst. Av den grunn gikk bondevennene energisk inn for kravet om sparsomhet i statshusholdningen, utjevning av klasseforskjellen og kamp mot embetsmannsstyret. Rekrutteringen viser at den var en typisk gårdbrukerbevegelse.
Virksomheten i bondevennbevegelsen var på sitt høyeste i 1870–71 og ved stortingsvalgene 1868, 1870 og 1873. Etter 1873/74 var aktiviteten borte i de fleste lokallagene. De som fortsatte, gikk over i sogneforeninger eller landboforeninger. Bevegelsen er en av forløperne for partiet Venstre; flere steder i landet er en direkte kontinuitet blitt påvist, idet venstrelaget overtok bondevennforeningens referatprotokoll.