Oslo etter angrepet
Oversiktsbilde over Oslo kort tid etter angrepet på Regjeringskvartalet.
Ødeleggelser etter bombeangrep
Høyblokka i Regjeringskvartalet fotografert dagen etter bombeangrepet i Oslo.
Ødeleggelser etter bombeangrep
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Høyblokken i Regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Bombeangrepet mot regjeringskvartalet i Oslo var det første av to terrorangrep som rammet Norge 22. juli 2011.

Gjerningsmannen Anders Behring Breivik plasserte en bil med en gjødselbombe på 950 kilo i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben eksploderte klokken 15.25. Åtte mennesker ble drept momentant, ti personer ble innlagt på sykehus med alvorlige eller livstruende skader. Mange flere fikk mindre alvorlige skader, samt psykiske plager og belastninger.

Det er estimert at gjerningsmannen satte om lag 325 personer som befant seg i, eller utenfor regjeringskvartalets bygninger, i akutt livsfare da han utløste bomben. De materielle skadene var massive.

Etter bombeangrepet på regjeringskvartalet dro Anders Behring Breivik videre til AUFs sommerleir på Utøya der han gjennomførte et massedrap på leirdeltakerne.

Hendelsesforløp

Gjerningsmannen Anders Behring Breivik hadde brukt flere uker på å produsere gjødselbomben som ble brukt i regjeringskvartalet. Bomben var plassert i en leid varebil, en hvit Volkswagen Crafter.

Klokken 15.17 kjørte Breivik bilen inn på Einar Gerhardsens plass, og parkerte den tett inntil høyblokka som huset Justisdepartementet og Statsministerens kontor. Ingen fysiske sperringer hindret varebilen i å komme fram til høyblokka. Om lag 20 sekunder etter at bilen var parkert, forlot Breivik bilen ikledd en politilignende uniform.

Klokken 15.25 eksploderte bomben. Store bygninger i sentrum ristet, og i butikkene falt hyller sammen og varer ned på gulvene. Vinduer ble knust, fortau og gater ble fylt av glass. I Grubbegata og Akersgata kom mennesker løpende, noen blødende og i sjokk. Der bombebilen hadde stått parkert, var det et stort krater i bakken.

Kombinasjonen av ferie, sommertid og fredag ettermiddag gjorde at mange av de ansatte i departementene ikke var på jobb denne dagen. Det er beregnet at om lag ti prosent av de ansatte var på jobb da bomben eksploderte. De åtte som ble drept momentant befant seg i eller i nærheten av hovedinngangen til høyblokka, i eller i nærheten av resepsjonen i første etasje, på Einar Gerhardsens plass og i Grubbegata ved innkjøringen til høyblokkas hovedinngang.

De innvendige skadene i flere av departementene var omfattende, og i regjeringskvartalet var fasadene mot Grubbegata, Akersgata, Johan Nygaardsvolds plass og Einar Gerhardsens plass fullstendig ramponert. I de tilstøtende gatene var de materielle ødeleggelsene store. Ifølge Oslo Handelsstands Forening (OHF) ble om lag 1000 butikker, kafeer og private virksomheter rammet av eksplosjonen.

De første som ankom åstedet var tilfeldig forbipasserende eller sikkerhetsvakter fra Departementenes servicesenter (DSS). Folk ble hjulpet ut av bygninger, og det ble igangsatt førstehjelp. Ni minutter etter at bomben eksploderte, var første ambulanse med medisinsk ledelse på plass. På Ullevål sykehus gjorde akuttmottaket seg klare til å ta imot hardt skadde personer. De første pasientene fra regjeringskvartalet ankom sykehuset 15.51. Ti hardt skadde ble sendt til Ullevål, mens 190 pasienter ble behandlet ved Oslo legevakt. Alle skadde som kom under medisinsk behandling overlevde.

Første melding om bomben ble mottatt på Oslo politiets operasjonssentral kl. 15.25 fra Sentrum politistasjon. Den første politibilen som ankom regjeringskvartalet var på plass 15.29. Kort tid etter ble alle politienheter i Oslo bedt om å møte på Youngstorget og bistå i politioperasjonen som fulgte. Politiet fryktet flere eksplosjoner, og et stort område i Oslo sentrum ble sperret av.

Nyheten om eksplosjonen i regjeringskvartalet kom raskt ut til befolkningen. Allerede 15.27 meldte P4s program «Midt i trafikken» om eksplosjonen, deretter tok det få minutter før andre medier varslet om hendelsen. Klokken 15.58 meldte Norsk Telegrambyrå (NTB) at statsminister Jens Stoltenberg var i sikkerhet. Seinere ble det gitt informasjon om at ingen av statsrådene var rammet.

Politiets arbeid

Oslo politidistrikt hadde ingen indikasjoner på hva som var i vente før bomben eksploderte i regjeringskvartalet. Det har i etterkant kommet fram at politiet fikk inn tips kort tid etter at bomben eksploderte om at en mistenkelig person var observert i Møllergata, med signalement og bilnummer. Denne personen viste seg å være Anders Behring Breivik.

Til tross for at opplysningene ble meldt videre til nabodistriktene ble ingen relevante stopptiltak igangsatt. Klokken 16.43, nesten 40 minutter etter at Oslo politidistrikt mottok tipset, gikk det ut riksalarm over politiets varslingssystem. I etterkant viste det seg at riksalarmen ikke ble mottatt eller registrert av noen av de relevante politidistriktene.

Ifølge 22. juli-kommisjonens rapport ble politiets håndtering av terrorangrepene hemmet av knapphet på personell i nøkkelfunksjoner og manglende verktøy for samhandling internt i politidistriktene og mellom politidistriktene. Kommisjonen skriver at «Politiets innsats i redningsarbeidet var betydningsfull, men sikring av samfunnet mot mulige sekundærangrep og pågripelse av gjerningsmannen fikk for liten oppmerksomhet i tiden mellom anslagene» (side 81).

Kritikk av sikringsarbeid

At området rundt regjeringskvartalet var så lite sikret, har møtt massiv kritikk i etterkant av terrorangrepet. Regjeringskvartalet hadde lenge vært ansett som et sannsynlig terrormål i Norge. Allerede i 2003 ble det på initiativ fra Statsministerens kontor (SMK) iverksatt en strengt hemmelig sårbarhetsanalyse av sikkerheten rundt regjeringskvartalet. En viktig konklusjon var at Grubbegata burde stenges. Regjeringens sikkerhetsutvalg vedtok i august 2004 at arbeidet med å iverksette dette og andre anbefalte tiltak skulle ha høy prioritet.

Sju år senere var Grubbegata fortsatt ikke stengt. I sin rapport fastslo 22. juli-kommisjonen at det tok for lang tid å stenge gaten, og at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.

Gjenoppbygging

Terrorangrepet gjorde kontorene til omtrent 1800 ansatte ubrukelige, og Statsministerens kontor, seks departementer og deler av Departementenes servicesenter (DSS) måtte skaffes alternative lokaler utenfor regjeringskvartalet.

Arbeidet med å gjenreise regjeringskvartalet er i gang. Regjeringen har besluttet at hovedtyngden av departementene bør være samlet i det nåværende regjeringskvartalet. Byggesaken vil deles i tre byggetrinn som man regner med vil være avsluttet i 2029.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

  • Hendelsesforløpet i artikkelen er basert på Rapport fra 22. juli-kommisjonen. (NOU 2012:14). Oslo : Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning. Les rapporten
  • Olav Njølstad, som satt i kommisjonens sekretariat, har lest igjennom framstilling av hendelsesforløp.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg