Presidentene Herzog og Urriolagoitía lyktes heller ikke i å skape ordnede forhold i Bolivia. Flere kuppforsøk ble avverget og kommunistpartiet ble forbudt i 1950. Bolivias revolusjon i 1952 var for en stor del følge av valget året i forveien som ble annullert fordi Movimiento Nacional Revolucionario (MNR) seiret. Kandidaten for MNR, professor Victor Paz Estenssoro, ble utropt til president i 1952. Hans program var ambisiøst og inneholdt stemmerett for analfabeter (dvs. de fleste indianerne), nasjonalisering av gruvene, drastisk jordreform og sterk kritikk av den amerikanske innblandingen i landet. Likevel støttet USA Paz for å unngå en enda mer radikal revolusjon om reformene skulle mislykkes. Bøndenes og gruvearbeidernes forventninger ble langt fra innfridd pga. korrupsjon og senere splittelse innenfor MNR som førte til større innflytelse for hæren. I 1964 ble Paz avsatt av sin egen visepresident, general Barrientos. Gruveområdene ble militarisert, og flere gruvearbeiderstreiker ble brutalt slått ned av militærstyrker som ved flere anledninger anrettet massakrer av hele gruvesamfunn. Gruvearbeiderne hadde i økende grad organisert seg i løpet av MNRs regjeringsperiode og hadde en handlekraftig talsmann i Juan Lechín, som var en av grunnleggerne av MNR og som ledet enhetsfagforeningen COB 1952–86. Det ble ført geriljakrig i deler av landet, og i 1967 ble den legendariske Che Guevara likvidert i denne kampen. Gruvearbeiderne i Bolivia har også blitt legendariske for sin kampevne og politiske bevissthet. Det samme har kvinnene.