Demonstrasjon

Fra en marsj med krav om å finne de 276 nigerianske jentene som ble bortført av Boko Haram i påsken 2014, utenfor presidentboligen i Abuja 8. juli 2015. Bortføringen førte til massive demonstrasjoner over hele landet, og stor aktivitet på sosiale medier under emneknaggen #bringbackourgirls. 57 klarte å rømme, 7 er funnet, 103 er frigitt og 109 er fremdeles savnet (2022).

Demonstrasjon
Av /Ap, Scanpix.
Logo Boko Haram
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Boko Haram er brukt som en samlebetegnelse på minst to islamistiske, militante grupper i Nigeria, som har felles røtter. Boko Haram ble grunnlagt, under navnet Jama'atu Ahlis Sunna Lidda'awati wal-Jihad (JAS) i 2002. Gruppa splittet i to i 2016: JAS og ISWAP (Islamic State in West Africa Province). Navnet Boko Haram avvises av begge gruppene.

Organisasjonene er sekteriske og ekstremt voldelige. De har utført en rekke terroraksjoner, og har bidratt til økt destabilisering av Nigeria og nabolandene. Gruppene har base og opererer i hovedsak i Nordøst-Nigeria, og er knyttet til den lokale, etniske folkegruppen kanuri. Boko Haram har også utført aksjoner andre steder i landet, som i hovedstaden Abuja og i nabolandene Tsjad, Niger og Kamerun.

JAS og ISWAP har begge hentet inspirasjon internasjonalt, både ideologisk og taktisk, men må forstås ut fra den historiske og lokale konteksten, preget av fattigdom, ulikhet, korrupsjon, statlig forsømmelse og politisk maktmisbruk, samt religiøs radikalisering.

Boko Haram-organisasjonene er anklaget for å ha utført krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) er 35 000 drept direkte, men konflikten hadde ved utgangen av 2020 forårsaket ytterligere 315 000 indirekte dødsfall, på grunn av mangel på mat og andre ressurser. Barn er spesielt utsatt.

Infrastruktur er ødelagt og store deler av landbruket har ligget brakk på grunn av sikkerhetssituasjonen. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har konflikten ført til over 300 000 nigerianske flyktninger, 2,1 millioner internt fordrevne i Nigeria og nesten 800 000 internt fordrevne i nabolandene, Tsjad, Kamerun og Niger (2020). Den globale terrorindeksen melder nedgang i Boko Harams aktiviteter, med 69 drept i 2021 og 72 2022. (Totalt i landet ble 385 drept i 120 terrorangrep i 2022). Landet rangerte som nest mest utsatt for terror i verden i 2014 og 2015, men falt til 8. plass i 2023.

Basert på intervjuer med tidligere fanger og overlevende etter angrep fra Boko Haram, har FNs høykommissær for menneskerettigheter rapportert blant annet om massakrer, angrep mot skoler og religiøse institusjoner, «nedslakting» av mennesker på flukt, brutale massedrap på menn og gutter, tortur, bortføringer, tvangsflytting og «ekstremt alvorlige menneskerettighetsbrudd» mot kvinner og jenter, inkludert sex-slaveri, seksuell vold, voldtekt, tvungne ‘ekteskap’ og påtvungne graviditeter.

Det er publisert både forskningsrapporter og rapporter fra internasjonale organisasjoner om Boko Haram. Likevel er informasjonen om gruppene preget av usikkerhet, uenighet og kontroverser.

Navn

Boko Haram betyr løst oversatt «vestlig utdanning er synd» på hausa, men er ikke noen av gruppenes offisielle navn. Det offisielle navnet på det som regnes som den opprinnelige gruppa, Jama'atu Ahlis Sunna Lidda'awati wal-Jihad (JAS), betyr «Gruppe som er dedikert til å fremme profetens lære og Jihad». I 2015 erklærte gruppa et nytt navn: «Den islamske stats Vest-Afrika-provins» (eller Islamic State in West Africa Province (ISWAP)), etter at den hadde fått offisiell anerkjennelse og tilknytning til Den islamske staten (IS).

Fra august 2016 framstår Boko Haram som delt i to fraksjoner: Den ene opererer under navnet ISWAP, som har fått offisiell anerkjennelse og tilknytning til IS. Den andre, har tatt tilbake navnet Jama'atu Ahlis Sunna Lidda'awati wal-Jihad (JAS). En mindre utbrytergruppe ble dannet i 2012 under navnet Jamaat Ansarul Muslimina Fi Biladis Sudan, som betyr «Gruppe av muslimske støttespillere i svarte Afrika». De omtales gjerne som Ansaru. I tillegg er det flere mindre grupper. Når man omtaler Boko Haram, er det derfor ofte uklart hvilke av disse gruppene man snakker om.

Mål

Abubakar Shekau

Foto tatt 18. februar 2015 fra en video gjort tilgjengelig av Boko Haram. Bildet viser lederen Abubakar Shekau som kommer med en uttalelse på et ukjent sted. I videoen sverget Shekau at Boko Haram ville forstyrre valget i Nigeria våren 2015. Shekau ble drept i et sammenstøt mellom JAS og ISWAP. Ifølge ISWAP skal han ha utløst sin selvmordsvest.

Abubakar Shekau
Afp, Scanpix.

Boko Haram hadde lenge ingen klar politisk plattform. I starten var gruppa, med base i Borno, fokusert på en strengere implementering av sharia og islam og med fokus på misjon (dawah). Etter 2010 uttalte gruppa at de ønsket å innføre sharia i hele Nigeria, også utover de tolv delstatene i nord som i 2000 innførte sharialovgivning. Disse delstatene er Zamfara, Kano, Sokoto, Katsina, Bauchi, Borno, Jigawa, Kebbi, Yobe, Kaduna, Niger og Gombe.

Fra august 2014 hadde ISWAP som uttalt mål å etablere et islamistisk kalifat etter mønster fra Den islamske stat (IS). Splittelser har handlet om uenighet om strategi og taktikk, ikke minst knyttet til voldsbruk og kidnappinger. Gruppene er fleksibelt organisert, og de har endret både uttalte mål og virkemåte over tid, fra 'misjonærer' til ekstreme jihadister til rent kriminell virksomhet.

Historisk utvikling

Framveksten av Boko Haram er blitt forklart med historiske, sosioøkonomiske og religiøse faktorer, med vekt på lokal kontekst. Boko Haram er ikke en konsistent organisasjon, men skiftende grupper og koalisjoner som er tilpasningsdyktige og har omorganisert seg flere ganger.

2002–2009: De første årene

Boko Haram ble dannet i 2002 av Mohammed Yusuf. Han var en karismatisk taler og en aktiv debattant, som både langet ut mot sekulære autoriteter og engasjerte seg i debatter med lokale muslimske ledere. I denne første perioden ble Boko Haram gjerne omtalt som en sosial bevegelse. Boko Haram ga unge menn tilgang til makt og mening, penger og våpen, i et samfunn preget av fattigdom og arbeidsledighet.

Boko Haram tiltrakk seg medlemmer og støttespillere både gjennom Yusufs skarpe kritikk av korrupsjon og gjennom ulike måter å gi folk støtte til basisbehov. Yusuf selv var derimot ikke fri fra å utnytte muligheter gjennom personlige kontakter.

Boko Haram konfronterte staten og var imot sekularisme, og rettet retorisk skyts og motstand mot vestlig påvirkning. Disse ideene ble forsterket da Yusuf dro til Saudi-Arabia i 2005. Her ble han ideologisk inspirert til en mer militant jihad og til videre kritikk av vestlige institusjoner, inkludert utdanning. Denne kritikken av det sekulære og vestlige har lang tradisjon i Nord-Nigeria hvor lokal motstand mot staten kan spores tilbake til kampen mot det tidligere britiske koloniveldet. Kampen mot kolonisering tok form av muslimsk motstand mot den eksternt påtvungne staten og dens sekulære institusjoner. Staten har fremdeles liten legitimitet og preges av korrupsjon og elitevelde, og den leverer få offentlige goder. Tilgang til offentlige goder, som statssubsidiert gjødsel og jobber, avhenger av kjennskap og kontakt med mektige menn i politiske og offentlige verv. Militære og politi står også for omfattende overgrep.

I denne første fasen, var Nigeria preget av jevn vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP), samtidig som ulikhet og fattigdom økte, ikke minst i Nord-Nigeria. Sentrale politikere økte sin rikdom. Nord-Nigeria var preget av arbeidsledighet (40 prosent høyere enn sør i Nigeria), analfabetisme (80 prosent kunne ikke lese og skrive) og omfattende fattigdom (72 prosent). Historisk er området preget av tolerante former for islam, men flere mer radikale grupper har vokst fram de siste tiårene. Dette har skjedd samtidig med økt betydning av, og radikalisering av kristendommen i sør.

Yusuf bygget et slags samfunn rundt Boko Haram, basert på sharia og støtte til medlemmene. Blant annet delte gruppa ut måltider og bisto med økonomisk støtte til bryllup og med lån til småhandlere. De etablerte moskeer og skoler hvorfra de senere rekrutterte sine medlemmer. I denne fasen var rekruttering frivillig.

Selv om gruppa ikke opererte som en terrororganisasjon som i dag, var de ikke ukjent med vold og tvang. Pengeinnkrevingssystemer var delvis basert på frivillige bidrag fra støtteaktører, men ble i hovedsak tvunget fram i ‘Allahs navn’ fra enkeltpersoner og lokalt næringsliv. Volden var gjerne målrettet mot gruppas fiender, og landsbyer ble varslet før eventuelle angrep. I og med at flere av Boko Harams sympatisører var passive medlemmer i landsbyene, klarte ikke militæret å skille mellom medlemmer og sivile. Dette mener noen var en kalkulert del av gruppas taktikk, som ved å provosere militæret satte i gang en voldsspiral der de økte sin støtte.

2009 ble et vendepunkt. Boko Haram var stadig i konflikt med politiet. Under en begravelse ble flere medlemmer arrestert under påskudd av oppfølging av den nylig innførte loven om påbud om bruk av motorsykkelhjelm. Voldelige konfrontasjoner fulgte, og inntil 800 Boko Haram-medlemmer og 30 politifolk ble drept. Yusuf ble arrestert og drept i varetekt. Politiet hevdet at han ble skutt under flukt, men videoopptak offentliggjort av Al Jazeera viser at han ble henrettet – påført håndjern. Boko Haram gikk etter dette under jorden.

2010–2015: Reorganisering, radikalisering og økt terror

I 2010 gjenoppsto organisasjonen, reorganisert og denne gang under ledelse av tidligere nestleder Abubakar Shekau, med endret budskap og taktikk. Organisasjonen var radikalisert, og en periode med mer brutalitet og vold fulgte. I økende grad etterlignet den taktikk og metode fra globale salafistiske jihadister, men målsettingen var fremdeles lokal.

De første aksjonene var hevnaksjoner mot staten, innledet med et spektakulært angrep på Maiduguri-fengselet i september 2010 hvor flere hundre innsatte ble satt fri. Gruppa startet målrettede henrettelser av enkeltpersoner som ikke støttet deres ideer; både kristne og muslimer. Henrettelsene ble utført ved skyting fra biler og motorsykler, selvmordsbomber, massiv bruk av improviserte eksplosiver (IEDs) og senere en rekke kidnappinger. De utførte en rekke terrorangrep mot kirker, moskeer, skoler, offentlige bygninger, politistasjoner med mer. Brutaliseringen førte til mindre støtte i befolkningen, og i løpet av perioden tydde gruppa ofte til tvangsrekruttering.

26. august 2011 angrep Boko Haram FN-bygningen i Abuja der en norsk kvinne var blant de 21 drepte. Dette markerte at gruppa utvidet sine operasjoner fra Nord-Nigeria både til nye deler av landet, og til angrep på internasjonale mål. Angrepet satte Boko Haram for alvor på det internasjonale kartet.

Terrorangrepene ble ytterligere intensivert både i omfang og brutalitet i løpet av 2014. Kidnappingen av 276 skolejenter påsken 2014 er deres mest kjente angrep, og skapte omfattende internasjonal oppmerksomhet. Av de 276 jentene har 57 klart å rømme, 7 blitt funnet, 103 blitt frigitt og 109 var fremdeles savnet i 2022. Til sammen er over 1000 barn kidnappet siden 2013 (2022).

Fra midten av 2014 økte gruppa sitt geografiske nedslagsfelt, med flere angrep og kidnappinger også i Kamerun, Niger og Tsjad. Det virket som om gruppa økte sin strategiske kapasitet, og fra juli 2014 opererte den lignende en konvensjonell hær som i økende grad hadde territoriale mål.

Den nigerianske staten hadde i utgangspunktet svak kontroll i nord, og mistet gradvis kontrollen i de tre delstatene. I 2014 hadde Boko Haram kontroll over flere byer i delstatene Borno, Yobe og Adamawa, og erklærte disse som islamistiske kalifat. En militær motoffensiv fra februar 2015 presset gradvis Boko Haram ut av disse områdene.

2015: Statlig motoffensiv og splittelser

President Muhammadu Buhari erklærte i desember 2015 at Boko Haram var «teknisk overvunnet», og ikke lenger hadde evne til de spektakulære angrepene de var kjent for. Men Boko Haram var ikke overvunnet, selv om staten har gjenvunnet den territoriale kontrollen i de tre delstatene.

Etter troskapserklæringen til IS i 2015, holdt Abubakar Shekau seg i skjul inntil august 2016. I mellomtiden brygget det opp til intern konflikt. Både IS og en fraksjon innen Boko Haram, med Mamman Nur i spissen, kritiserte Shekau. Nur anklaget Shekau for diktatorisk ledelse og unødvendig brutalitet knyttet til slaveri, Chibok-jentene, religiøs kompromissløshet med drap på uskyldige muslimer og ødeleggelse av moskeer. Fra 2016 framstår Boko Haram som to fraksjoner, som begge anerkjenner IS. Dette året erklærte IS Abu Musab al-Barnawi, som leder av ISWAP. al-Barnawi var Nur-alliert og sønn av Boko Harams første leder, Yusuf. Shekau erklærte seg leder, eller imam over JAS.

Utbrytergruppa Ansaru, som er tilknyttet al-Qaida ble dannet i 2012, ledet av Abu Usama al-Ansari. Ansaru kritiserte Boko Harams angrep på muslimer, men omtales allikevel gjerne som mer radikal. De hevdet å unngå angrep på muslimer og ville gå systematisk etter kristne kirker og myndighetspersoner. Ansaru er kjent for brutalisering med metoder som kidnapping og selvmordsbombere, samt direkte samarbeid med banditter og lokale kriminelle. Ansaru har utspring i Kano og Kaduna, og opererer aktivt i Nordvest-Nigeria og har hatt samarbeid med islamistiske grupper i Algerie, Burkina Faso og Mali.

Respons

Nigerianske myndigheter har fått kritikk både nasjonalt og internasjonalt for å ha reagert seint og svakt mot Boko Haram. Prosessen har synliggjort statens begrensede kapasitet, og både militæret og politiet har lav tillit i Boko Harams kjerneområder. På tross av viktige seire, er sikkerhetssituasjonen i Nord-Nigeria verre i 2022 enn for ti år siden. Nigeria har fått internasjonal støtte, særlig til styrking av den militære kapasiteten. Det nigerianske militæret, som historisk har blitt ansett som en regional stormakt, er blitt eksponert som svakere enn antatt, korrupt og med begrenset utstyr.

Parallelt med økningen i gruppas aktiviteter og forverret sikkerhetssituasjon spesielt fra 2010, økte folkelige krav om myndigheters respons. I 2013 ble det igjen innført unntakstilstand i tre av Nigerias 36 delstater: Borno, Yobe og Adamawa hvor Boko Haram var spesielt aktive. Bortføringen av skolejentene fra Chibok påsken 2014 førte til demonstrasjoner over hele landet, og stor aktivitet på sosiale medier under emneknaggen #bringbackourgirls. Kampanjen fikk bred oppfølging internasjonalt og bidro til både moralsk støtte og internasjonale bidrag for å finne jentene. Det ble også avholdt en demonstrasjon i Oslo 13. mai 2014.

Spesielt etter dette, økte økte myndighetenes innsats, først under president Goodluck Jonathan (2010–2015). I 2014 ble det opprettet en sivil fellesstyrke (Civilian Joint Task Force, CJTF). De har bistått militæret med både aksjoner og etterretning. De har også blitt anklaget for drap, korrupsjon, rekruttering av barn og for å bidra til fryktkulturen i området. I januar 2015 inngikk Nigeria en militær samarbeidsavtale med Kamerun og Tsjad, som innledet en mer robust og effektiv offensiv mot områder kontrollert av Boko Haram. I mars 2015 ble det opprettet en regional koordineringsgruppe under Den afrikanske union (AU) og en multinasjonal operasjon med tropper fra Benin, Kamerun, Tsjad, Niger og Nigeria.

Det var økte forventninger til president Muhammadu Buhari som ble innsatt i mai 2015. Han hadde relativ høy tillit og troverdighet i regionen: Han er fra Nord-Nigeria, er selv muslim og har bakgrunn fra militæret. Han var også statsleder mellom 1983 og 1985, en periode preget av disiplinering av offentlig ansatte og arbeid mot korrupsjon. Sikkerhetssituasjonen og kamp mot korrupsjon var hovedsaker i valgkampen hans. Innsatsen mot Boko Haram fortsatte også president Muhammadu Buhari (2015–2023), og selv om Boko Haram har mistet sin terrioritelle kontroll, og på tross av at

Sivilsamfunnsorganisasjoner har kritisert staten for ensidig bruk av militær respons mot Boko Haram. Myndighetene anerkjente etter hvert at de ikke kunne overvinne Boko Haram med kun militære metoder, og i 2016 opprettet de 'Operation Safe Corridor'. Programmet oppmuntrer 'lav-risiko-opprørere' til å frivillig overgi seg for å reintegreres i det sivile samfunnet. Avhoppere får tilbud om seks måneders program med avradikalisering, psyko-sosial støtte og opplæring i ferdigheter som skal hjelpe dem inn i inntektsskapende arbeid. I 2021 rapporterte International Crisis Group (ICG) at 800 hadde gjennomført programmet, og vurderte det som i hovedsak vellykket. Imidlertid rettes det sterk kritikk for uverdige forhold og behandling under transport og opphold i programmet. Programmet har fått kritikk fra lokalbefolkning og politikere for at det gir fordeler til terrorister, som ikke vanlige folk får tilgang til. At ICG rapporterer om at mange som deltar i avhopperprogrammet ikke har bakgrunn i Boko Haram, indikerer desperate sosiale og økonomiske forhold i regionen. Sivilsamfunnet har etterlyst sosiale, politiske og økonomiske tiltak for å bedre den underliggende fattigdommen, ledigheten og marginaliseringen av det nordlige Nigeria.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg