Areal (km²): 921
Innbyggertall: 46495 (2009)
Administrasjonssenter: Bodø
Bodø, kommune i Nordland fylke, omfatter vestre del av halvøya mellom Sørfolda og Saltfjorden/Skjerstadfjorden, et betydelig område sør for Saltfjorden og Skjerstadfjorden, samt en rekke mindre øyer utenfor. Byen Bodø fikk status som kjøpstad i 1816 og ble i 1968 slått sammen med Bodin til én kommune. Tårnvikområdet sør for Sørfolda i nord ble overført fra Sørfold kommune i 1984. Kommunens nåværende grenser fra 2005, da Skjerstad kommune ble innlemmet i Bodø.
Natur
Landskapet er meget variert. Mot storhavet i vest finnes en rekke øyer og holmer, de fleste små og flate og til dels skogkledde, samt den større og berglendte øya Landegode. Nesten 1/3 av arealet ligger under 60 moh. Disse strandflatepartiene består i stor grad av marin leire og sand, flere steder også av skjellsand, og er ofte dekket av store myrstrekninger. Strandflaten er særlig bred på Bodøhalvøya der Bodø sentrum ligger, og finnes ellers i smale belter langs kysten. Fra strandflaten er det en brå overgang til høye fjellpartier, dels avrundede, og dels med ville og spisse tinder av alpin karakter. Saltfjorden og dens fortsettelse østover, Skjerstadfjorden, deler kommunen i to; på sørsiden ligger de vakre og ville Børvasstindan (opptil 1176 moh.). På kommunegrensen helt i sørøst finnes kommunens høyeste punkt, Lurfjelltinden (1284 moh.). Mot nord skjærer Mistfjorden seg nesten tvers gjennom kommunen, omkranset av ville fjellpartier opptil 1154 moh (Breidviktinden).
Berggrunnen består for en stor del av granitter, av prekambrisk alder omkring Heggmovatnet i øst, og av kaledonsk alder i sørlige deler. Bodøhalvøya, det meste av Kjerringøyområdet og deler i sør består av omdannede sedimentære bergarter av kaledonsk alder, i hovedsak glimmerskifer og glimmergneis, samt noe kalkstein ved Tverrlandet.
Øygruppene Karlsøyvær og Bliksvær er fredet som naturreservat pga. fuglelivet, og flere våtmarksområder er vernet, bl.a. Strandåvassbotn på Kjerringøy. Bodø har midnattssol 31. mai–12. juli.
Bosetning
Etterkrigstiden har vært preget av en kraftig vekst, og folketallet er mer enn tredoblet siden 1945. Det meste av bosetningen finnes i tettstedet Bodø (35 618 innb. 2007), som etter hvert har vokst utover fra det gamle sentrum langs to akser, mot øst og nord. Lenger øst ligger Tverrlandet med tettstedet Løding (2929 innb. 2007) som har en rekke sentrumsfunksjoner, men som også fungerer som forstad til Bodø. Om lag 6 km nord for sentrum ligger tettstedet Løpsmarka (2302 innb.). Ellers er bosetningen spredt i en rekke mindre grender, så som Skaug og Kjerringøy i nord, henholdsvis sør og nord for Mistfjorden, Straumen og Tuv ved Saltstraumen, Breivik ved Skjerstadfjorden, og Misvær, Støvset og Skjerstad ved Misværfjorden, mens det i alt bor 269 på øyene Landegode, Helligvær, Bliksvær og Givær (2001).
Næringsliv
Bodø er Nord-Norges nest største by og har utviklet seg til å bli et betydningsfullt senter for handel, service, administrasjon, utdanning og kommunikasjoner.
Bodø har relativt lite industri og hovedsakelig små og mellomstore bedrifter. Viktigste bransjer er næringsmiddelindustri, produksjon av verkstedsprodukter, særlig metallvare- og maskinindustri, og grafisk industri/forlagsvirksomhet.
Kraftproduksjon i Heggmoelva (10 MW ).
Jordbruk har betydning for kommunens ytre deler og baseres på husdyrhold med produksjon av melk og kjøtt, samt noe potet- og grønnsakdyrking. Jordforsk har en avdeling i Bodø. Fiske betyr mye for enkelte steder som Kjerringøy og øyene utenfor byen.
Samferdsel
Bodø er et meget viktig trafikknutepunkt hvor både sjø-, land-, og flytransport møtes. Bodø lufthavn er militær, men er også åpen for sivil luftfart og er tilknyttet stamruteflynettet. Flyplassen er også operasjonsbase for hovedredningssentralen for Nord-Norge.
De viktigste gods- og personruter langs kysten går innom Bodø. Hurtigruteanløp, hurtigbåtruter både nordover, sørover og til det nære distrikt, ferge over Vestfjorden til Moskenes, Værøy og Røst. Bodø havn er utbygd til landsdelhavn for Nord-Norge.
Nordlandsbanen har sitt endepunkt i Bodø. Rv. 80 går østover til Fauske hvor den møter E 6, og fra Tverrlandet går Kystriksveien, Rv. 17, sørover til Helgeland. Rv. 834 går nordover fra Bodø sentrum med fergesamband over Mistfjorden til Kjerringøy.
Offentlige institusjoner
Fylkesadministrasjonen for Nordland og bispesetet for Sør-Hålogaland ligger i Bodø. Forsvarets anlegg omfatter bl.a. Bodø hovedflystasjon og Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan utenfor byen (1971–2002), fra 2002 Landsdelskommando Nord-Norge. Norsk Luftfartssenter, museum for norsk luftfartshistorie, åpnet 1994/95. Luftfartstilsynet ble 2002 vedtatt flyttet til Bodø. Videregående skoler med en rekke studieretninger. Universitetet i Nordland omfatter bl.a. lærer- og siviløkonomutdanning. Universitetet befinner seg på Mørkved. Statlig kompetansesenter for sammensatte lærevansker. Nordlandssykehuset med psykiatrisk avdeling; alders- og sykehjem. Aspmyra stadion er hjemmebane for fotballaget Bodø/Glimt, som også har innendørs fotballbane i Nordlandshallen. Mørkvedlia idrettspark har bl.a. kunstgressbane, svømmehall og idrettshall. Nordlandsbadet (badeland) åpnet 2004. Tennishall, alpinanlegg m.m.
Bodø svarer til prestegjeldene Bodø Domkirke, Bodin, Saltstraumen, Rønvik, Kjerringøy, Skjerstad og Misvær, Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Kommunen tilhører Salten politidistrikt og hører under Salten tingrett.
Historikk og kultur
Bodø ble opprinnelig anlagt omkring gården Hundholmen, og var tenkt å skulle redusere nordlendingenes avhengighet av kjøpmennene i Bergen. Det ble opprettet et «kremmerleie» 1775, og stedet fikk kjøpstadsrettigheter 1816 («kjøpstadsanlegg»). Men lenge var Bodø et ubetydelig sted, og først med de rike sildeårene i 1860- og 1870-årene fikk kjøpstaden et oppsving. Helt frem til den annen verdenskrig var imidlertid Bodø en heller liten by. I 1940 ble byen bombet av tyskerne, og en stor del av byen brant ned. Den ble gjenreist etter den annen verdenskrig, og siden har byen hatt en meget betydelig utvikling.
Turisttrafikken er stor i sommermånedene. Norsk Luftfartssenter, med bl.a. sivilt og militært luftfartsmuseum, åpnet 1994. Saltstraumen mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden er en av verdens sterkeste malstrømmer, og har i tillegg et rikt fiske. Utsikten fra Rønvikfjellet er storslagen, med Børvasstindan i sør, Landegode og Lofotveggen i nord, foruten en rekke andre fjell og et mylder av øyer. Her er det også en fritidspark med ulike aktiviteter.
Bodø har én dagsavis, Avisa Nordland. Den ble dannet ved sammenslåing av Nordlandsposten (uavh. konservativ) og Nordlands Framtid (uavh. A) i 2002.
Det gamle Kjerringøy handelssted, som nå er vernet og benyttes som museum, kan være Knut Hamsuns Sirilund. Nordland fylkesmuseum har foruten samlingene i sentrum også et friluftsmuseum med gamle båter, naust og hus i Bodøsjøen. Like ved ligger Bodin kirke, en middelaldersk steinkirke bygd omkring år 1240, påbygd i 1784, og senere restaurert. I nærheten ligger Bodøgård som fra 1604 var lensherre- og senere amtmannsgård. Bodø domkirke fra 1956 er en moderne treskipet basilika med frittstående klokketårn. I byen ligger også en katolsk kirke, St. Eysteins kirke, ferdig 1982. Helleristning av elg ved Mjønes ved Skjerstadfjorden.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1959) har en gull sol mot en rød bakgrunn. Motivet forestiller midnattssolen og viser til at Bodø, når en kommer sørfra, er den første byen nord for Polarsirkelen.
Navnet Bodø er egentlig gårdsnavn, eldre form Bådøya, av Boðin, første ledd i navnet muligens norrønt boði, 'båe', men kan også være boð, 'gjestebud'; annet ledd vin, 'eng'.
Bodø er administrasjonssenter i Bodø kommune; 46 049 innbyggere (2008). Bodø ble gjenreist etter den annen verdenskrig med et tilnærmet rettvinklet ga ...
Les mer
Anbefalt lenke