Blytt-Sernanders klimavekslingsteori

Blytt-Sernanders klimavekslingsteori er en teori som beskriver klimavekslinger siden siste istid og setter dem i sammenheng med innvandring av arter til den norske floraen. Teorien ble først fremsatt i 1876 av den norske botanikeren Aksel Gudbrand Blytt og siden utbygd og modifisert av den svenske botanikereren Rutger Sernander.

Det var stubbelagene av furu- og bjørkerøtter i torvmyrene som førte Blytt inn på teorien. Hvert stubbelag representerer en tørr tid, og det mellomliggende torvlag en fuktig periode. Opprinnelig gikk teorien ut på at de forskjellige elementer av floraen er kommet inn i følgende rekkefølge etter istiden:

1. den arktiske gruppe i en relativt tørr, kontinental periode – fjellplantene og reinrosefølget
2. den subarktiske gruppe i en kjøligere og fuktigere tid – bjørkeskog og planter i bakliene
3. den boreale gruppe i en tørr og varm tid – plantene på tørr grunn, i berg og urer, for eksempel hassel, alm, lind, kungsfølget
4. den atlantiske gruppe i en fuktig tid – for eksempel barlind, bergflette, jordnøtt og ramsløk
5. den subboreale gruppe i en tørrere tid – særlig ved Oslo- og Skiensfjorden, for eksempel misteltein, kubjelle, bakkekløver og hjorterot
6. den subatlantiske gruppe i en fuktigere tid, som danner overgangen til den tørrere nåtid. – for eksempel agderstarr og sørlandsvikke

Med støtte i nyere undersøkelser kunne Sernander påvise at Blytts to første plantegrupper, den arktiske og den subarktiske, var heterogene og ikke lenger kunne opprettholdes slik som Blytt hadde gruppert dem. Det er dessuten antatt at en del planter ute ved kysten kan ha overlevd den siste istiden på isfrie områder.

Men de følgende grupper er blitt stående og har beholdt de navn som Blytt gav dem. For de tre grupper, den boreale, den atlantiske og den subboreale, innførte Sernander fellesnavnet den postglasiale varmetid. Overgangen fra den varme, subboreale periode (som svarer til bronsealderen) til den kalde, subatlantiske periode har etter Sernander vært et katastrofalt klimaskifte i Norden. Det er blitt tidfestet til midten av det siste årtusen før vår tid og viser seg som en mørk strek på profilene i torvmyrene.