Faktaboks

Bjørn Wirkola

Bjørn Tore Wirkola

Født
4. august 1943, Alta
Virke
Skihopper
Familie

Foreldre: Bygningsarbeider Karl Thomas Wirkola (1915–68) og hustru Astrid (1918–96).

Gift 31.12.1963 med Sigrun Raaness (20.11.1941–), datter av Sverre Raaness (1900–75) og hustru Gudrun Anette (1916–97).

Bjørn Wirkola er en norsk tidligere skihopper, kombinertløper og fotballspiller fra Alta, som var en av verdens beste skihoppere på 1960-tallet. Han vant begge hoppkonkurransene i VM på hjemmebane i Oslo i 1966. Han huskes også spesielt for sine tre sammenlagtseirer på rad i den tysk-østerrikske hoppuka 1967–1969.

Wirkola var også en meget god fotballspiller og ble serie- og cupmester med Rosenborg.

Tidlige år

Bjørn Wirkola viste tidlig at han var et idrettstalent utenom det vanlige. Kombinert var hovedidretten i oppveksten, og han vant to gull i junior-NM og tok en andreplass i senior-NM. Han drev også med fotball, langrenn og spesialhopping.

Store avstander og dårlige kommunikasjoner gjorde det vanskelig for finnmarkinger å konkurrere utenfor sitt eget distrikt, men Wirkola fikk etter hvert sjansen til å prøve seg «sørpå». Dermed ble hans talent også kjent for et større idrettspublikum, noe som i sin tur førte til at han flyttet sørover. Han flyttet fra Alta til Trondheim i 1962 etter å ha fått tilbud om jobb i samme sportsbutikk som Toralf Engan jobbet i.

Skikarriere

Bjørn Wirkola etter seieren i stor bakke under VM i Oslo 1966. Han bæres på gullstol av fjerdemann Jirí Raška fra Tsjekkoslovakia (til venstre) og tredjemann Kjell Sjöberg fra Sverige.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Wirkola kvalifiserte seg til OL i Innsbruck i 1964 i både kombinert (11. plass) og hopp (16. plass). Fra 1965 satset han kun på spesialhopp, noe som skulle betale seg. I perioden 1965–1971 tok Bjørn Wirkola åtte norgesmesterskap i hopp – tre i normalbakke og fem i stor bakke. Han vant også kongepokalen fem ganger.

Vinteren 1966 ble Wirkola tidens norske hoppkonge, en posisjon han erobret etter verdensmesterskapet i Oslo da han vant begge hoppkonkurransene. Dermed hadde han tatt begge de gjeveste medaljene i en av Norges paradegrener, noe som i seg selv sikret ham stjernestatus. Samme år satte han den første av sine tre lengderekorder med 146 m i Vikersundbakken – til 5×20 i stil. Det faktum at han var finnmarking bidrog nok ytterligere til å øke populariteten. Selv om Wirkola hadde flyttet fra Alta, hoppet han for Alta IF. Slik viste Wirkola at han var finnmarking, og i ham hadde Finnmark fått sin første verdensmester – og det til og med en dobbelt en.

Etter gjennombruddet vinteren 1966 fulgte Wirkolas tre beste sesonger i hoppbakken. Særlig imponerte han i den tysk-østerrikske hoppuken. Denne hoppturneen hadde hatt ry som verdens hardeste og mest prestisjefylte hoppkonkurranse siden starten i 1952–1953. Wirkola vant konkurransen sammenlagt tre ganger på rad i 1967–1969, og han fikk ti enkeltseirer, den siste i 1972. Dette er en rekord han deler med tyskeren Jens Weissflog. Alt fikk han likevel ikke til: I 1968 klarte ikke Bjørn Wirkola å ta OL-medalje i hopp.

Wirkola forbedret også lengderekordene sine i skiflyging med hopp på 156 og 160 meter i Planica (1969). Han vant Holmenkollrennet i 1967.

Fotballkarriere

Bjørn Wirkola

Bjørn Wirkola scorer for Rosenborg i semifinalen i cupen mot Hamarkameratene i 1972. Rosenborg vant 5-0 og gikk videre til finalen, der de slo Fredrikstad.

Bjørn Wirkola
NTB.

Wirkola var også en god fotballspiller og satset stadig mer på fotballen i sommersesongen. Etter å ha spilt noen sesonger for Melhus IL, gikk han til Rosenborg før 1971-sesongen. Rosenborg vant både serien og cupen i 1971, med Wirkola som lagets toppscorer. Han scoret også i cupfinalen mot Fredrikstad det året.

Wirkola avsluttet sin hoppkarriere i 1972, men fortsatte fotballkarrieren i Rosenborg ut 1974.

Å «hoppe etter Wirkola»

Bjørn Wirkola
Bjørn Wirkola med lagets kongepokal og sin egen etter Rosenborgs seier i cupfinalen mot Fredrikstad i 1972.
Bjørn Wirkola
NTB.

Wirkolas posisjon var til tider så suveren at uttrykket «å hoppe etter Wirkola» er gått inn i dagligtalen som betegnelse på forventninger det nesten er umulig å oppfylle.

Å «hoppe etter Wirkola» brukes i situasjoner der noen har fått en vanskelig oppgave gjennom å skulle følge opp en spesielt god prestasjon til en tidligere deltager, eller overta etter en forgjenger som har satt en veldig høy standard innenfor et spesielt område.

Det tidligste kjente opphavet til uttrykket er fra NM i Skuibakken i 1965, der OL-mesteren fra 1964, Toralf Engan, skulle hoppe etter Wirkola. Den tidligere skihopperen Torbjørn Yggeseth var kommentator for NRK, og da Engan var i tilløpet, sa han: «Selv for Engan er det ikke moro å hoppe etter Wirkola».

Utmerkelser

Wirkola er blant annet tildelt følgende utmerkelser:

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Magne Bolme: Norsk biografisk leksikon 2
  • B. Lillelien: Knall og fall / Bjørn Wirkola, 1969
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt: Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
  • G. Svardal og H. Grevskott: I Rosenborgs hus, Trondheim 1997
  • Thor Gotaas: Før og etter Wirkola, Gyldendal, 2017

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg