Foreldre: Rektor Erling Dæhlie (1934–) og lektor Bjørg Dagrun Vikne (1936–).
Sambuar frå 1992 med stud.jur. Vilde Falck-Ytter (2.7.1967–), dotter til sivilingeniør Oluf Falck-Ytter (1933–) og adjunkt Eva Leth-Olsen (1938–).
Bjørn Dæhlie etter å ha gått i mål som vinner på 10 km langrenn under OL i Nagano 1998. Dæhlie vant også 50 km og stafetten i Nagano og ble tidenes mestvinnende utøver i vinter-OL.
Bjørn Dæhlie i jaktstarten under OL på Lillehammer 1994. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bjørn Dæhlie er en norsk tidligere langrennsløper fra Nannestad som regnes som verdens fremste mannlige utøver gjennom tidene. Han vant 29 medaljer i OL og VM i perioden 1991–1999, derav 17 gull, 9 sølv og 3 bronse. Hans 46 individuelle verdenscupseire var flest blant mannlige langrennsløpere i over 20 år, før han ble passert av Johannes Høsflot Klæbo i 2022.
Etter at Dæhlie la opp som aktiv skiløper lanserte han sin egen kleskolleksjon og ble aktiv som eiendomsutbygger.
Dæhlie er født i Elverum, men bodde store deler av oppveksten i Nannestad. Begge foreldrene var lærere. Som barn var Dæhlie svært aktiv både med organisert idrett og utendørs lek. Han prøvde mange forskjellige idretter. Som 12-13-åring konkurrerte han i hopp og kombinert, og var en lovende fotballspiller. Utholdenhetstalentet ble etter hvert tydeligere og fra 15-årsalderen ble satsingen konsentrert om langrenn.
Dæhlie trente svært hardt og var hele sin karriere kjent for sin evne til å virkelig ta seg helt ut i konkurranser og på trening.
Som 20-åring ble han tatt ut i den norske OL-troppen til vinterlekene i Calgary i 1988, uten å få gå noen av distansene. Året etter ble han nummer 12 på 50-kilometeren i sitt første verdensmesterskap. I desember 1989 vant han sin første av i alt 46 verdenscupseire, på 15 kilometer klassisk i Salt Lake City. De 46 seirene i karrieren var nesten helt jevnt fordelt mellom klassisk stil og fristil.
Dæhlies internasjonale gjennombrudd i mesterskap kom i VM i Val di Fiemme i 1991, der han vant 15 kilometer fristil og gikk på det norske gullaget i stafetten. To år senere tok han tre gull i VM i Falun, blant annet etter en svært jevn duell med Vladimir Smirnov på jaktstarten. Smirnov ble først utropt som vinner, men målfotoet viste at Dæhlies bein var først over målstreken. Mens Smirnov kastet overkroppen fram over mål, så visste Dæhlie at reglene den gang sa at det skulle måles på leggen, om lag 20 centimeter over bakken. Han hadde øvd på å kaste foten fram, det ble avgjørende.
I tillegg til Falun 1993 ble Dæhlie også VM-konge på hjemmebane i Trondheim i 1997 med fem medaljer, hvorav tre gull. Han karakteriserer selv løpet som ga gull på 10 kilometer klassisk som «det perfekte løpet». Suksessen i Trondheim kom etter en trøblete oppkjøring til mesterskapet, preget av sykdom og stort mediefokus rundt hans bruk av høydehus.
Dæhlie vant totalt tolv medaljer, hvorav åtte gull i olympiske leker fra 1992 til 1998. Det gjorde ham til den mestvinnende vinterolympieren, uansett idrett, fram til han ble passert av Ole Einar Bjørndalen i 2014.
I OL i Albertville i 1992 åpnet Dæhlie med sølvmedalje på åpningsdistansen 30 kilometer klassisk, og fjerdeplass på en svært jevn 10 kilometer klassisk. På jaktstarten over 15 kilometer fristil gikk han seg opp til en suveren seier og sitt første olympiske gull. Han avsluttet mesterskapet med to gull til, på stafett og den avsluttende 50 kilometeren i fristil. Dæhlie (og Vegard Ulvang) ble i 1992 de første norske utøverne med tre gull i langrenn i samme OL.
I OL på Lillehammer i 1994 var Dæhlie flaggbærer for den norske troppen på åpningsseremonien og forventningene var svært høye. Det var derfor meget overraskende da han ble slått av unge Thomas Alsgaard på lekenes første øvelse, 30 kilometer fristil. Dæhlie måtte konstatere at Alsgaard gikk mer effektivt i skøyteteknikken, men slo kraftig tilbake med gullmedaljer på 10 kilometer klassisk og den påfølgende jaktstarten. Stafetten, der hele Norge forventet norsk gull, ble en nedtur for Dæhlie, når han tapte spurten mot Italias Silvio Fauner. Norge måtte nøye seg med sølv. Dæhlie selv mente før stafetten at Alsgaard burde gå den siste etappen, siden vinneren fra tremila var raskere i en spurt. Landslagsledelsen mente Alsgaard var for uerfaren og valgte Dæhlie som ankermann. Et valg som naturlig nok ble kritisert, med fasit i hånd.
I OL i Nagano i 1998 gikk Dæhlie den tredje etappen og Alsgaard den siste på det norske stafettlaget som vant OL-gull. Dæhlie vant i tillegg 10 kilometer klassisk og den avsluttende 50-kilometeren i fristil. Femmila var en øvelse der Dæhlie ofte slet med å lykkes, han hadde ikke vunnet på distansen i internasjonale mesterskap eller verdenscupen siden Albertville-OL i 1992. Løpet i 1998 ble meget spennende, der ulike løperne ledet på de forskjellige mellomtidene i løpet med individuell start. Dæhlie ledet ikke konkurransen før på de siste 10 kilometerne. Til slutt ble den tøffeste konkurrenten svensken Niklas Jonsson, som Dæhlie hadde tatt igjen med 30 sekunder og gått sammen med store deler av løpet. Jonsson avsluttet sterkt, gikk fra Dæhlie på de siste fem kilometerne, men en utmattet Dæhlie kjempet seg i mål til OL-gull med 8 sekunders margin.
Seks individuelle gullmedaljer er fortsatt flest av alle utøvere i vinter-OL, sammen med skøyteløper Lidija Skoblikova.
| Medalje | Øvelse | OL |
|---|---|---|
| Gull | 15 km fristil jaktstart | Albertville 1992 |
| Gull | 50 km fristil | Albertville 1992 |
| Gull | Stafett | Albertville 1992 |
| Gull | 10 km klassisk | Lillehammer 1994 |
| Gull | 15 km fristil jaktstart | Lillehammer 1994 |
| Gull | 10 km klassisk | Nagano 1998 |
| Gull | 50 km fristil | Nagano 1998 |
| Gull | Stafett | Nagano 1998 |
| Sølv | 30 km klassisk | Albertville 1992 |
| Sølv | 30 km fristil | Lillehammer 1994 |
| Sølv | Stafett | Lillehammer 1994 |
| Sølv | 15 km fristil jaktstart | Nagano 1998 |
| Medalje | Øvelse | VM |
|---|---|---|
| Gull | 15 km fristil | Val di Fiemme 1991 |
| Gull | Stafett | Val di Fiemme 1991 |
| Gull | 15 km fristil jaktstart | Falun 1993 |
| Gull | 30 km klassisk | Falun 1993 |
| Gull | Stafett | Falun 1993 |
| Gull | Stafett | Thunder Bay 1995 |
| Gull | 10 km klassisk | Trondheim 1997 |
| Gull | 15 km fristil jaktstart | Trondheim 1997 |
| Gull | Stafett | Trondheim 1997 |
| Sølv | 10 km klassisk | Thunder Bay 1995 |
| Sølv | 30 km klassisk | Thunder Bay 1995 |
| Sølv | 50 km fristil | Thunder Bay 1995 |
| Sølv | Stafett | Ramsau 1999 |
| Bronse | 50 km fristil | Falun 1993 |
| Bronse | 50 km klassisk | Trondheim 1997 |
| Bronse | 30 km fristil | Ramsau 1999 |
Dæhlie har vunnet verdenscupen sammenlagt seks ganger (1991/1992, 1992/1993, 1994/1995, 1995/1996, 1996/1997, 1998/1999), og kom dessuten på annenplass i 1993/1994 og 1997/1998 og på tredjeplass i 1989/1990 og 1990/1991. Hans siste av 46 individuelle rennseire i verdenscupen kom i Lahti i mars 1999.
Dæhlie planla å avslutte karrieren etter OL i Salt Lake City i 2002, men slet med ryggen etter et fall på rulleski, og måtte avslutte karrieren i 2001.
Dæhlie representerte klubbene Bjerke IL og Nannestad Skiklubb.
Dæhlie vant i alt 12 individuelle senior-NM i perioden 1991–1999 (fire på 10 km, fire på 15 km, to på 30 km, to på 50 km) og han vant 6 NM i stafett (1989–1990, 1993–1996). I 1993 og 1995 vant han fire av fem NM-øvelser. Han ble tildelt kongepokalen i 1992, Fearnleys olympiske ærespris i 1992 og Sportsjournalistenes statuett i 1995 og 1998, Aftenpostens gullmedalje i 1997 og Holmenkollmedaljen i 1997. Han har også mottatt mange internasjonale priser, og ble blant annet kåret til Europas beste idrettsutøver i 1998 og til århundrets utøver i nordiske skigrener av europeiske sportsjournalister. Han var en av åtte nominerte under kåringen av århundrets mannlige vintersportsutøver i 1999, vunnet av Jean-Claude Killy.
Dæhlie viste allerede som aktiv utøver interesse og talent for forretningsvirksomhet. Han startet med å bygge hytte for utleie og jobbet for sine ulike sponsorer. Sammen med Vegard Ulvang arbeidet han mye for å styre løpernes rettigheter kommersielt og å få skikkelige kjøreregler i forholdet mellom Norges Skiforbund og utøverne. I 1996 lanserte han sin egen kleskolleksjon (Bjørn Dæhlie Technical Wear). Lanseringen var ikke uproblematisk i en tid der det fortsatt var regler som hindret utøvere å knytte sitt eget navn til kommersiell virksomhet. Saken gikk flere runder hos Det internasjonale skiforbundet før det ble akseptert. Senere har han i mange år vært aktiv som eiendomsutbygger.
Bjørn Dæhlie medvirket i mange år i TV-serien Gutta på tur sammen med Vegard Ulvang, Arne Brimi og Arne Hjeltnes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.