Faktaboks

Administrasjonssenter
Bjugn (fhv Botngård)
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
4 904 (2019)
Landareal
356 km²
Høyeste fjell
Seksortklumpen (493 moh.)
Innbyggernavn
bjugning
Kommunenummer
5017 (fram til 2020)

Kommunevåpen

Bjugn

Bjugn. Det gamle handelsstedet Vallersund. Stedet er fredet, og brukes av et bo- og arbeidskollektiv som driver økologisk jordbruk, bakeri og butikk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Bjugn var en kommune i Trøndelag. Den ble slått sammen med Ørland kommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform. Bjugn og Ørland utgjør den sørvestlige delen av Fosenhalvøya.

Bjugn kommune eksisterte med ulike grenser fra 1853 til 2019.

Natur

Bjugn kommunes utstrekning 1964-2019, og plassering i daværende Sør-Trøndelag fylke.
/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sørøst i Bjugn ligger Stjørnfjorden med den nordlige utløperen Nordfjorden, og i vest vender Bjugn ut mot Frohavet, hvor øygruppen Tarva ligger cirka ti kilometer fra land. Bjugnfjorden og Valsfjorden skjærer seg inn i landet fra vest.

Kysten er i nord (Jøssund) oppstykket av viker og sund, halvøyer og en mengde øyer, holmer og skjær. Nes i sørvest har en velutviklet strandflate. Fra den reiser gneisfjellene seg raskt opp i mer enn 300 meter over havet. I sørøst mot Stjørnfjorden er terrengformen mykere i en sone av fyllitt og kalkstein.

Innlandet har jord og skog, myr og en mengde vann i senkningene, ellers mest nakne koller som når opp i 493 meter over havet (Seksortklumpen i Nyvassdalsheian). Kopparen (483 meter over havet) er ikke det høyeste punktet, men likevel mer fremtredende, ettersom fjellet er frittstående.

Bosetning

Folketallet i Bjugn 1951–2019
Tall fra SSB. Innbyggertallet for Nord-Stjørna er lagt inn med samme antall for alle årene 1951–1963. .

Det meste av bosetningen ligger i et belte langs kysten, med et tyngdepunkt i tettstedet Bjugn ved Bjugnfjorden. I nord ligger tettstedet Lysøysund.

I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 6,9 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Folketallet har svingt siden 1951. Oppsvingen fra 1975 (4645 innbyggere) til 1985 (4979 innbyggere) forklares gjerne med at det ble lagt ut boligfelt for ansatte ved Ørland hovedflystasjon, mens nedgangen på 1990-tallet knyttes til uro etter Bjugn-saken.

Næringsliv

Jordbruk og oppdrett av fisk og skjell er viktige næringer i Bjugn. Jordbruket drives på marine avsetninger under 50 meter over havet, både med husdyrhold og korndyrking. Det finnes også noe verkstedindustri og en sildoljefabrikk. Bjugn og Ørland utgjorde ett felles arbeidsmarked, med utstrakt pendling over kommunegrensa.

Teksdalsvassdraget med Store Gjøljavatnet og Teksdalsvatnet er bygd ut av Fosen kraftlag i ett verk (2,5 MW). Ved Vallersund gård ble det i 1987 bygget en vindkraftstasjon med ytelse 75 kW, en av de første i sitt slag i Norge. Valsneset vindpark åpnet med fem vindturbiner i 2006.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bjugn kommune hørte til Trøndelag politidistrikt, Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett. Den tidligere kommunen var med i regionrådet Fosen regionråd sammen med Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. Kommunen tilsvarte soknet Bjugn i Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bjugn til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Bjugn

For statistiske formål var Bjugn kommune inndelt i to delområder med til sammen 26 grunnkretser:

  • Bjugn/Stjørna: Koteng/Brandvik, Lien/Ekset, Botn/Helland, Botngård vest, Botngård øst, Stuanes, Ervik, Seter/Skavdal, Eide, Gjølga, Ny Jord
  • Nes/Jøssund: Nes/Tøndel, Steinvik/Hellem, Tarva, Melum/Val, Aune/Oksvoll/Tørum, Vallersund, Jøssund, Asserøy, Teksdal/Olden, Rømmen, Lysøysund/Tiltrem, Lysøya, Adsen, Melstein, Tristein/Været

Historie og kultur

Gamle Bjugn herred ble opprettet i 1853 ved deling av Ørland kommune. I 1899 ble kommunen delt i tre: Bjugn, Nes og Skjørn (Stjørna). I 1964 ble nye Bjugn dannet ved sammenslåing av kommunene Bjugn, Nes, Jøssund og den nordvestlige del av Stjørna.

På nord- og vestsiden av Gjøljavatnet finnes dyremalerier fra steinalderen.

Bjugn kirke er gjenreist i samme stil som korskirken fra 1637, som brant i 1952. Det er også kirker i Jøssund (1876), Nes (1878), Tarva (1972) og Hegvik kirke fra 1858 i Høybakken ved Stjørnfjorden.

På nordsiden av Bjugnfjorden ligger Mølnargården bygdetun med utstillinger og friluftsteater. Det arrangeres kystkulturdager årlig i Lysøysundet. På Valseidet ligger Runeberget med runeinskripsjon. Handelsstedet Vallersund er en severdighet med sine gamle hus.

Fosenhallen åpnet i 2007, som den andre innendørs skøytearenaen i Norge.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet var godkjent i 1989 og hadde et gull ror mot en blå bakgrunn, og henspiller på betydningen av fiske og skipsfart for kommunen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Borgfjord, Hans, red.: Det var en gang, b. 1: Gamle foto fra Bjugn, 1999
  • Hansen, Hans K.: Åfjord og Jøssund gårdshistorie, 1956, 2 bind
  • Dahl, Rolf mfl: Nord-Trøndelag og Fosen : geologi og landskap. 1997

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg