Bjarmeland

Bjarmeland, forekommer ofte i sagaene som navn på land i Nordvest-Russland, befolket av bjarmer. Nordmennene brukte Bjarmeland og bjarmer som betegnelse på finsktalende folk og deres land ved Dvina og Kvitsjøen. Det navn som er bevart i sagaene på bjarmenes gudebilde, Jomali,er finsk (Jumala).De gamle bjarmene drev stor handel; østerlandske varer ble ført ned til dem på de store elver, og langs disse oppstod det viktige stapelplasser som Kholmogory ved Dvina nær Arkhangelsk. Ottar forteller i sin reiseberetning fra 800-tallet at bjarmene bodde i et velbygd land og talte et språk som han syntes lignet samisk. Ryktet om deres rikdom lokket snart nordmennene til hærtog; sagaene forteller om flere slike Bjarmelandsferder. I 1026 plyndret Tore Hund fra Bjarkøy og hans reisefeller bjarmenes gravplasser og deres gullsmykkede Jumalabilde. Det siste kjente herjetog fant sted 1222. Snart begynte også bjarmene å herje i Finnmark og Hålogaland. Motsetningen mellom nordmenn og bjarmer hadde visstnok sin egentlige grunn i konkurransen om de kostbare skinnvarene og om herredømmet over samene, som betalte pelsverk i skatt. Særlig vokste pelsverkhungeren hos bjarmene etter at de på 1100- og 1200-tallet var kommet i forbindelse med Novgorod, det store sentrum for pelsverkhandelen. Novgorod utvidet særlig på 1300- og 1400-tallet sin makt helt til Kvitsjøen, anla klostre, utbredte kristendommen og vant etter hvert et fullstendig herredømme over det gamle Bjarmeland.