Bjørn Bjørnson

Bjørn Bjørnson

Anon. begrenset

Bjørn Bjørnson, født i Oslo, norsk skuespiller og teatersjef, sønn av Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson. Han fikk sin sceniske utdannelse i Wien, og sin debut 1880 ved Hertugen av Meiningens selskap. 1885–93 hadde han som ledende instruktør det kunstneriske hovedansvar for Christiania Theater. Han moderniserte den gamle konservative institusjonen og gav personalet en ny og levende innstilling til kunsten; en realistisk menneskeskildring avløste deklamasjonen. Selv spilte han oppgaver som Peer Gynt, Sigurd Slembe, Richard 3. Senere gjestet han i utlandet, i 1895 var han fast instruktør ved Dagmar-teatret i København. Hans livs hovedverk var Nationaltheatrets reisning, som han gjennom sin pågående energi fremfor noen annen hadde æren for. 1899–1907 var han dette teaters første, vitale og inspirerende sjef. Han smeltet det unge, uensartede personale sammen til det ensemble som kom til å bære norsk scenekunst.

I nedgangstiden 1923–27 satte han for annen gang sin begeistring og arbeidskraft inn som sjef. Også etter den tid støttet Bjørnson gang på gang teateret som instruktør; fra Når den ny vin blomstrer til operettesuksesser som Czardasfyrstinnen.

Under det altoppslukende arbeidet som sjef og instruktør trådte skuespilleren Bjørnson etter hvert mer i bakgrunnen. Med lange mellomrom møtte imidlertid Oslo ham på scenen helt til 70-årsdagen i 1929. Her spente hans evner fra den fantasifulle professor Tygesen til den følsomme Paul Lange.

Det var alltid fest og strid, humør og uro omkring Bjørnson både som skuespiller, instruktør og sjef. Noen fast linje var det kanskje ikke i hans innsats, og hans litterære smak vakte ofte kritikk. Mens hans sjeldne positive teateregenskaper var det aldri uenighet om.

Av hans skuespill er Johanne, oppført på Christiania Theater 1898, det betydeligste. Lystspillene Solen skinner jo (1913) og En tørstig kamel (1919) har vært spilt på Nationaltheatret. Sin store fortellerevne tok han i bruk i sine erindringer Mit livs historier; fra barndommens dage (1922), Bjørnstjerne Bjørnson; hjemmet og vennerne (1932), Bare ungdom (1934), Det gamle teater (1937). Disse bøkene betegner både en sterk personlig innsats og et stykke levende norsk kulturhistorie. – Hans siste iscenesettelse på Nationaltheatret var Kongsemnerne (1938) og Geografi og kjærlighet (1941).

Gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Videre lesning

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 15.02.2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norske regissører og scenografer

Lillian Bikset

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.