norsk skuespiller. Debuterte 1972 på Det Norske Teatret i Dürrenmatts Johann utan land, der han var ansatt til 1989. 1990–96 ved Nationaltheatret, siden frilans. Han begynte i det realistiske rollefaget, men utviklet seg etter hvert i en mer poetisk, bevisst teatral retning, bl.a. som Pierre i Tolstojs Krig og Fred, Demetrius i Ein midtsommarnattsdraum og Mercutio i Romeo og Julie. Hans samarbeid med instruktøren Stein Winge, som ble innledet med studenten i Faust, har resultert i nyskapende tolkninger av Ghelderodes Pantagleize (kritikerprisen 1987), Hamlet og Tankred Dorsts Merlin. I perioden ved Nationaltheatret var Brand hans viktigste rolle. Han har gjestet Det Norske Teatret i sentrale roller, som Doktor Stockman i Ein folkefiende, Iago i Othello, tittelrollen i Tsjekhovs Onkel Vanja og Falstaff i .
Siden filmdebuten med Kronprinsen (1980, Filmkritikerprisen) og Over grensen (1987, Amandaprisen), er han en av norsk films mest benyttede aktører, bl.a. i Dykket (1989), En håndfull tid (1989), For dagene er onde (1991), Telegrafisten (1993), Drømspel (1994), Ti kniver i hjertet (1994), Pan (1995), Søndagsengler (1996, Amandaprisen), Thranes metode (1998), Amatørene (2001) og Min misunnelige frisør (2004). Han mottok Amandaprisen og Gullruten for hovedrollen i fjernsynsproduksjonen Sejer – se deg ikke tilbake (2000) etter Karin Fossums kriminalroman – fulgt opp av ytterligere tre serier frem til 2006 – og fikk Æres-Amanda 2000. Sundquist har siden medvirket i den populære fjernsynsserien Berlinerpoplene (2007) og filmene Kautokeino-opprøret (2008; som presten Niels Stockfleth), Den siste revejakta (2008), Død snø (2009) og Jernanger (2009).