Bjørg Lødøen

Bjørg Lødøen begynte sin kunstneriske utdannelse i 1951 ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Finn Faaborg og Thorbjørn Lie-Jørgensen, i årene 1951–1954. Etter Statens tegnelærerskole, Notodden, studerte hun på Statens kunstakademi under professor Alexander Schultz, i årene 1957–1960. Han inspirerte henne gjennom arbeid med form og materialets stofflighet til å utvikle sin ekstraordinære fargebegavelse.

Lødøen debuterte i 1961 med en separatutstilling i Kunstnerforbundet, Oslo. Utstillingen reflekterte møtet med sterke impulser og inntrykk fra hennes omfattende studiereiser i Europa. Gjennom tusj-, akvarellmalerier og pasteller kom hennes personlige fargeunivers til uttrykk. Utstillingen inspirerte straks flere norske kunstnere til å begynne å bruke fargen som selvstendig uttrykksmiddel. Den neste store utstillingen i Oslo kunstforening, i 1966, ble konsentrert om nonfigurative fargemalerier.

Lødøens nyskapende arbeider baserte seg på en kompleks bruk av virkemidlene i de tidligere tradisjonelle kunstarter. Dette var et brudd på vår vestlige musikktradisjon, men inspirert av tro på en modernistisk og ny internasjonal æra. Resultatet ble en egen lydkunst, hvor harmonisk tilhørighet til fargen hele tiden forble den bærende kraften. Mange av komposisjonene er utført i et samspill med Rolf Aamots kunst. Først etter år 2000 er lydkunst blitt et eget fag på Kunsthøgskolen i Oslo, ved Fakultet for visuell kunst.

Lødøens koloristiske begavelse kommer klart til uttrykk på 1960-tallet, Hun opererer med et stort fargespenn, der bildene skiftet fra et pastost punktmaleri til en laserende drypp-renneteknikk.

Inspirert av den moderne tids utvikling av datateknologien i kombinasjon med ulike kunstarter, medvirket Lødøen til innspillingen av Rolf Aamots Evolution i 1966, hvor Arne Nordheim hadde komponert musikken til bildetonene. Først året etter ble verket vist i NRK Fjernsynet (28.05.1967), og det fremstod som en milepæl for en ny kunstart i internasjonal sammenheng. Fjernsynsmediet ble for første gang anvendt som et selvstendig bildekunstnerisk uttrykksmiddel. Samarbeidet mellom Aamot og Lødøen, som hadde pågått siden studietiden, førte til utviklingen av flere nye verk for fjernsyn og kino. Deres filmer ble vist på en rekke internasjonale filmfestivaler og kunstbiennaler. Lødøens kunst, særlig maleriet, gir form til den usynlige energi i tilværelsen, og formatene spenner fra det intime til det monumentale.

Lødøens separatutstilling i Kunstnernes Hus og Permanenten i 1973 ga rom for en intens vibrerende fargestillhet. Tre år senere, 1976, stilte hun igjen ut i Kunstnernes Hus i en av overlyssalene, denne gang sammen med Rolf Aamot. Utstillingen hadde tittelen «Elektronisk maleri kommunikasjon». Maleriene fremstilte abstrakte fargesymfoniske motiver i store og velkomponerte formater med en harmonisk klarhet. I de to utstillingene i Bergens Kunstforening i 1994 og i Henie-Onstad Kunstsenter i 1995 hadde samarbeidet med Aamot gjennom hans lasermaleri, ført til et nytt fellesverk, Korsvegen, et kropplasermaleri, som i dag er i Henie-Onstad Kunstsamling. I 1999 stilte Bjørg Lødøen ut i Rådhusgalleriet, Oslo Rådhus, malerier i storformat, som fylte hele første etasjen mot havnen. Utstillingen omfattet verk fra 1968 til utstillingsåret. Her viste Lødøen hvilken monumental fargemester hun er.

Etter mange års erfaring i utvikling av en eksperimentell og grensesprengende malerkunst innledet Bjørg Lødøen en ny fase etter 1999. Hun beveget seg nå fra abstraksjonens forenkling mot en stadig sterkere dynamikk, der det monumentale i rom og flate er satt i spenn mot en stadig mer utpreget konsentrasjon om den intime stillhet.

• Bjørg Lødøen i Norsk kunstnerleksikon
• Norsk kunsthistorie
• grafikk
• koloritt